Definisjon

Akutt betennelse i bronkiene som kjennetegnes ved produktiv eller tørr hoste uten annen forklaring som pneumoni, sinusitt, eller kronisk obstruktiv lungesykdom.

Generelt

Gjentatte bronkitter/nedre luftveisinfeksjoner bør vekke mistanke om manglende sanerte (behandlede) nedre luftveier og NLI som bakenforliggende forklaring eller f.eks. annen underliggende kronisk lungesykdom, som ev. obstruktiv lungesykdom; se Nasjonal faglig retningslinje (Helsedirektoratet) Kols – diagnostisering og behandling.

Etiologi

Er vanligvis (>90%) av viral etiologi, f.eks. adeno-, corona-, parainfluensa-, influensa- eller rhinovirus. Færre enn 10% er relatert til luftveisbakterier som Bordetella pertussis, Chlamydia pneumoniae, og Mycoplasma pneumoniae.

Bakterielle nedre luftveisinfeksjoner kan oppstå sekundært til virus infeksjoner. Det kan dreie seg om infeksjoner forårsaket av bakteriene: Hemofilus influenzae og Moraxella (tidl. Branhamella) catharralis der hosten blir utpreget, særlig om natten. Slike nedre luftveisinfeksjoner bør behandles på klinisk indikasjon for å unngå utvikling av pneumoni, dvs. ved langtrukket forløp med påvirket allmenntilstand og manglende nattesøvn grunnet kontinuerlig og plagsom hoste. Likeledes ved lengre sykdomsvarighet bør andre mikrober også overveies, som f.eks. Aspergillus (Aspergillose) (T1 Invasive soppinfeksjoner) som ved redusert boligventilasjon og fuktig innemiljø, atypiske bakterier som Legionella pneumophilia (luftveisagens via dråpesmitte eller brønn) (se feks. FHI Legionellaveilederen) og tuberkulose (T1 Tuberkulose).

Symptomer og funn

Tørr eller produktiv hoste, både natt og dag, og som forverres ved anstrengelse. Barn kan hoste til de brekker seg. Ev. foreligger ledsagende dyspnoe og sårhet/ubehag i bringe som forverres av hosten. Noen ganger vanskelig å beskrive følelsen; kan dessuten oppleves som om noe klemmes eller dras i luftveiene uten at obstruksjon i luftveiene foreligger. Ved auskultasjon høres ofte pipe- eller knatrelyder. Symptomene går vanligvis over av seg selv i løpet av 1–3 uker (median varighet 18 dager). 

Pasientens sykehistorie bør vurderes klinisk konteksten, og prøver av slimet bør sendes til bakteriedyrking og for PCR av virus og luftveisbakterier. 

Ved klinisk forverring med manglende nattesøvn og redusert matinntak, bør differensialdiagnostiske muligheter som peribronkial cuffing og infiltrater overveies. En negativ bakterieprøve utelukker ikke en bakteriell årsak. Merk at det kan være vanskelig å få napp på aktuell mikrobe når prøver tas sent i sykdomsforløpet. 

Behandling

God pasientinformasjon og symptomkontroll er hjørnesteinene i behandlingen. Ved å informere om at tilstanden som oftest er selvbegrensende og typisk vil klinge av i løpet av 1–3 uker uten spesifikk behandling ved ellers god allmenntilstand, har vist seg å øke pasienttilfredsheten og å redusere feilaktig bruk av antibiotika. 

Når klinisk indikasjon for antibiotika behandling foreligger som ved påvirket allmenntilstand, redusert fysisk aktivitetsnivå og opplevelsen av tung pust, anbefales;

Antibiotika

Som nevnt i avsnitt over, vil involverte luftveisbakterier dreie seg om Bordetella pertussis, Chlamydia pneumoniae, og Mycoplasma pneumoniae. Ved PCR-påvisning av en av disse mikrobene foretrekkes å starte behandling med et makrolidantibiotikum. I følge Helsedirektoratets Nasjonal faglige retningslinje Antibiotikaveilederen i primærhelsetjenesten; "Pasienter med påvist kikhoste og symptomvarighet mindre enn tre uker bør tilbys antibiotikabehandling". Videre angis; For eksponerte personer gis profylaktisk antibiotikabehandling til:  

• Uvaksinerte eller delvis vaksinerte barn under to år.

• Husstandsmedlemmer til uvaksinerte eller delvis vaksinerte barn under to år. 

• Pasienter med nedsatt immunforsvar eller alvorlig lungesykdom. 

Profylaktisk antibiotikabehandling er identisk med behandling for kikhoste angitt under. 

Barn < 3 måneder med mistenkt kikhoste bør innlegges i sykehus for overvåkning. Sykehusinnleggelse bør også vurderes hos barn i alderen 3-6 måneder eller ved kjent hjerte-/lungesykdom uansett alder. 

Standardbehandling for ulike aldre og vekt; se Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje Antibiotika i primærhelsetjenesten 2- Infeksjoner i øvre luftveier - Kikhoste.

I tilfeller der det forekommer oppvekst av andre mikrober som kan forårsake forverring av nedre luftveisinfeksjon (NLI), vil vurdering av den kliniske kontekst med sykehistorie, funn og pasientens klinikk kunne avklare om det dreier seg om sekundær bakteriell infeksjon i luftveiene. 

Slike infeksjoner kan ha oppstått sekundært til virusinfeksjoner. Det kan dreie seg om infeksjoner forårsaket av bakteriene Hemofilus influenzae og Moraxella (= tidligere Branhamella) catharralis der hosten blir utpreget, særlig om natten. Slike NLI bør behandles med antibiotika på klinisk indikasjon.

Hos barn med tilbakevennende NLI vil det i visse tilfeller være indikasjon for behandling med antibiotika i 14 dager. Anbefalt førstevalg er amoksicillin/clavulansyre L1 Amoksicillin-klavulanat (40 mg/10 mg/kg/dag), eventuelt forlenge til 4 ukers behandling hvis ikke klar effekt etter første to uker.  Se Generell veileder i pediatri 7.10 Kronisk våt hoste, sist faglig oppdatert 01.01.2017.

Se også T1.1.7 Kikhoste T1 Kikhoste.

Ofte er det behov for symptomatisk tilleggsbehandling. 

Symptomatisk behandling

1. Generelt for barn: viktig å opprettholde hosterefleksen. Hostemedisin som demper hosterefleksen skal derfor ikke gis til barn – gjelder alle aldre. Evnen til å hoste opp slimet er viktig, dvs hostekraften må opprettholdes. 

   • Barn <2 år: Høyere leie av hodet og overkropp, få barnet opp i vertikal stilling og senke temperaturen i rommet, påse at barnet drikker regelmessig og bra. Barn < 2 år med takypne, auskultatoriske funn med rikelig slimlyder og dyspne, kan lett bli obstruktive; ipratropium har erfaringsmessig god effekt i denne aldersgruppen før de utvikler beta2-reseptor rundt 2 årsalderen og kan gis sammen med saltvann. 

   • Barn <1 år: Rene saltvannsinhalasjoner (2 mL) på forstøverapparat 2-3 ganger daglig kan være et godt slimløsende tiltak. 

   • Eldre barn kan også ha nytte av saltvannsinhalasjoner (2 mL) som slimløsende tiltak selv om de ikke har tegn på bronkopulmonal obstruksjon, men som tilleggsbehandling til annen behandling. 

   Dersom det er grunnlag for å fortsette inhalasjonsbehandlingen, vil det ikke være hensiktsmessig å øke mengden saltvann pr inhalasjon. Det vil bare bidra til at pasienten blir mer sliten og lei. Flere daglige inhalasjoner med saltvann som symptomatisk behandling kan være et nyttig tiltak.

2. Honning: Har i noen små studier vist effekt mot hoste hos barn. Gitt at antitussiva frarådes for denne aldersgruppen, kan honning være et alternativ for barn >1 år. 

3. Tradisjonelle hostesafter: F.eks. Bergensk brystbalsam, kamfermikstur og rigabalsam mangler dokumentasjon på hostestillende effekt. 

4. Reseptfrie hostesaft: Bronwel Kids + Family hostesirup^® kan gis til barn > 1 år og voksne. Et tilsvarende preparat fra Apotekerforeningen; Hostesaft for barn^® NAF mikstur kan også gis til barn > 1 år og voksne. Begge preparatene er slimløsende ved hoste og seigt slim. Hos større barn fra > 2 års alder kan bromheksin hostesaft 0,8 mg/mL bidra til gradvis slimløsende effekt. Bromheksin virker ved å løse opp seigt slim slik at det blir tyntflytende og lettere å hoste opp.

5. Urtemedisin: Frarådes generelt grunnet mangelfull dokumentasjon på effekt og sikkerhet. 

6. Røyking: Unngå aktiv og passiv røyking. 

7. Selektive Beta₂-agonister: Har symptomatisk effekt ved bronkial obstruksjon, se Adrenerge beta-2-reseptoragonister.

   • Godt dokumentert effekt hos barn >2 år.

   • Ikke vist effekt hos barn <2 år, sannsynligvis pga manglende utvikling av beta₂-reseptorer i bronkialmuskulaturen. I enkelte tilfeller der ipratropium (Atrovent^®) ikke har gitt effekt hos små barn, kan det likevel være verdt å prøve selektive beta-2-agonister. Noen små barn har utviklet reseptorene tidlig og kan likevel ha effekt.

8. Inhalasjonssteroider: kan gis sammen med Atrovent i en akutt situasjon over noen dager. Diskusjonen omkring behandling med inhalasjonssteroider er relatert til muligheten for reinfeksjoner, pga steroiders lokale effekter. Langtidsbehandling med inhalasjonssteroider bør derfor begrenses. 

9. Antitussiva og ekspektorantia: Reseptbelagt hostesaft som Noskapin ved luftveisirritasjoner og tørrhoste kan gis til barn > 2 år og guaifenesin (Solvipect^®, Tussin^®) kan gis til barn > 6 år. 

   • Hos barn kan NLI starte med tørrhoste som utvikles til produktiv, våt hoste som differensialdiagnostisk kan dreie seg om en sekundær bakteriell infeksjon i luftveiene. Disse preparatene antas å nedsette slimets viskositet, men har dårlig eller motstridende dokumentert effekt.

   • Kodein og etylmorfin (Cosylan^®) mangler dokumentert effekt og frarådes på grunn av betydelig misbrukspotensial og bivirkningsprofil. Se forøvrig L10.1 Legemidler ved hosteL10 Legemidler ved hoste.

   • Bør ikke gis til barn mot bronkitt. Barn trenger hosterefleksen og hostekraften. Hostedempende medisin som svekker hostekraften bør derfor ikke gis til barn på generelt grunnlag.

10. Efedrin mikstur 2mg/ml: Et sympatomimetisk amin med både direkte og indirekte sympatomimetisk virkning. 

    • Dets indirekte virkningsmekanisme resulterer i en vedvarende eller økt hjertefrekvens ved noradrenalinets evne til å binde seg til alfa- og betareseptorer som forårsaker økt arterielt blodtrykk.

    • Efedrin mikstur 0,5 mg/mL - 2 mg/mL ble brukt mye 20-30 år tilbake i tid med begrunnelsen; slimhinneavsvellende og bronkodilaterende middel, men frarådes i dag grunnet mange, uønskede og alvorlige bivirkninger som kraftig motorisk hyperaktivitet, takykardi, manglende søvn og redusert søvnkvalitet. 

    • Barn <2 år bør ikke gis efedrinmikstur da risiko for bivirkninger er særlig høy. Toksiske og livstruende eller letale bivirkninger er som oftest knyttet til feilbruk, overdosering eller kombinasjonsbruk med andre sympatikomimetika.

Nettressurser

BMJ Best Practice. Akutt bronkitt. Pasientinformasjon, oppdatert 10.07.2020.

BMJ Best Practice Acute bronchitis. Sist oppdatert 13.05.2023.

UpToDate. Acute bronchitis in the adults. Sist oppdatert 25.04.2023.

Kilder

• Kinkade S, Long NA. Acute Bronchitis. Am Fam Physician 2016; 94(7): 560-5. PubMed PMID: 27929206. 

• Berg A, Furu K, Einen M, Spigset O. Bør barn behandles med efedrin mikstur? Tidsskr Nor Legeforen 2010 130 : 2474-5 doi: 10.4045/tidsskr.10.0503.

• Statler AK, Maani CV, Kohli A. Ephedrine. StatPearls. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing Copyright © 2023, StatPearls Publishing LLC.; 2023. 

• Acute bronchitis in adults. File TM et al. UpToDate. Oppdatert 25.04.2023. 

• Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje. Antibiotika i primærhelsetjenesten: 3. Infeksjoner i nedre luftveier. Akutt bronkitt. 

• SPC for respektive preparater.