Generelt

Aspirasjon defineres som inhalasjon av sekret fra munnhule/hals eller magesekk. Risikofaktorer inkluderer bl.a. dysfagi, redusert bevissthet (alkohol, krampeanfall), kronisk nevrologisk sykdom (f.eks. hjerneslag, ALS, MS), intubasjon, bronkoskopi og sondeernæring. Aspirasjon er en vanlig hendelse også hos friske individer uten at klinisk sykdom utvikles, men kan forårsake:

• Kjemisk pneumonitt: Akutt lungeskade (inflammasjon) etter aspirasjon av mageinnhold. Tilstanden oppstår først og fremst hos pasienter med betydelig nedsatt bevissthetsnivå. Aspirasjon kan mekanisk obstruere luftveiene og/eller føre til en akutt kjemisk skade i luftveiene 1-2 timer etter hendelsen, særlig hvis det aspirerte materialet har lav pH. I løpet av de neste 4-6 timer kan en påfølgende steril betennelsereaksjon utvikles bl.a. med infiltrasjon av nøytrofile granulocytter og dannelse av fibrin. Denne prosessen er antatt mediert av proinflammatoriske cytokiner (TNF-alfa og IL-8).

• Bakteriell pneumoni: Pneumoni etter aspirasjon av munn-/svelgsekret som er kolonisert med bakterier. Rammer ofte eldre pasienter og andre svekkede pasienter med svelgproblemer uten at aspirasjonsepisoden nødvendigvis er observert. Som regel er den kliniske utviklingen gradvis med hoste, feber og produksjon av purulent ekspektorat. I denne situasjonen er betennelsesreaksjonen forårsaket av bakterier.

Etiologi

• Aspirasjonspneumonitt– kjemisk: Mageinnhold er under fysiologiske forhold sterilt og betennelsesreaksjonen er derfor som hovedregel ikke forårsaket av bakterier.

• Aspirasjonspneumoni – bakteriell: Bakteriell etiologi varierer avhengig av den aktuelle kliniske situasjon og mikrobiologisk flora (kolonisering) i munnhule/svelg. Polymikrobielle infeksjoner er vanlig. Grampositive bakterier er sannsynligvis viktigst ved samfunnservervet aspirasjonspneumoni, mens gramnegative bakterier forekommer hyppigere hos pasienter innlagt i helseinstitusjoner. Anaerobe bakteriers betydning er usikker.

Diagnostikk

• Røntgen thorax (kan være negativ tidlig i forløpet) – ev. CT thorax ved mistanke om abscess, obstruerende lesjoner eller empyem.

• Ekspektorat ev. bronkoskopi med bronkoalveolar skyllevæske til bakteriologisk dyrkning. 

Behandling

• Se Nasjonal faglig retningslinje for behandling publisert av Helsedirektoratet - Aspirasjonspneumoni og Infeksjonsmedisinsk metodebok (OUS) – Aspirasjonspneumoni. Versjon 1.8, sist revidert 18.01.2023.

• Rask erkjennelse av tilstanden er viktig. Suging av aspirert material i øvre luftveier, fjerning av ev. fremmedlegemer. Hvis pasienten bruker nasogastrisk sonde bør denne fjernes. Ved svær aspirasjon er kjemisk pneumonitt viktigst de første 2-3 dagene, og betydningen av antibiotikabehandling i denne fasen er usikker. Profylaktisk antibiotika eller steroider er ikke indisert. Antibiotikabehandling vurderes for pasienter med alvorlig sykdom og revurderes etter 2-3 døgn. 

• Ved kjemisk pneumonitt (viktigst første 2-3 døgn), er det ikke indisert med profylaktisk antibiotika eller steroider. Ved symptomer som vedvarer over to døgn, ev. med forverring av inflammasjonsparametre, kan antibiotikabehandling vurderes.

Forebygging

Flere tiltak er foreslått for å forebygge aspirasjon, spesielt hos utsatte grupper som eldre og slagpasienter, selv om dokumentert behandlingseffekt er sparsom:

1. Halvt oppreist posisjon for pasienter med redusert mental status og de som får enteral ernæring.

2. Nasojejunal sondeernæring.

3. Utredning og behandling av tale- og svelgvansker.

4. Unngå matinntak før sengetid, spise sakte og tygge maten godt, unngå alkohol og røyk. 

Kilder

Niederman MS, Cilloniz C. Aspiration pneumonia. Rev Esp Quimioter. 2022;35 Suppl 1(Suppl 1):73-7. Epub 20220422. doi: 10.37201/req/s01.17.2022. PubMed PMID: 35488832; PubMed Central PMCID: PMCPMC9106188.

Wæhre T, Finbråten A-K, Holter JC. Infeksjonsmedisinsk metodebok (OUS) – Aspirasjonspneumoni. Versjon 1.8, sist revidert 18.01.2023.