T1.2.1 Akutt trakeitt

Revidert: 27.09.2023

Håvard Ove Skjerven

Kort oppsummering

Kan være både viral, bakteriell eller ha blandingsetiologi. Bakteriell trakeitt er en sjelden, men viktig differensialdiagnose til akutt laryngitt. Symptomene likner akutt laryngitt, men responderer ikke adekvat på adrenalin inhalasjoner, og kan gi smerter og/eller feber og nedsatt allmenntilstand. Tilstanden kan være livstruende.

Generelt

Akutt trakeitt er en inflammasjon av bløtvev i trakea. Omkringliggende strukturer som proksimalt i subglottisk laryngae og distalt i bronkier og lungevev kan være involvert. Patologiske funn inkluderer ødem, nekrose, mikroabcesser og purulente sekresjoner. Tilstanden er sjelden, og forekommer som regel hos barn under 6 år. Bakterielle trakeitter antas vanligvis å utgå fra virale infeksjoner.  

Etiologi

Ulike luftveisvirus kan forårsake viral trakeitt, inkludert parainfluensa-, RS-, influenza- og adenovirus. De vanligste bakterielle agens er Staphylococcus aureus, men også Streptococcus pneumoniae, gruppe A streptokokker, Moraxella catarrhalis, Pseudomonas aeruginosa og Haemophilus influenzae forekommer.(1)

Symptomer

Symptomene ligner de ved falsk krupp (akutt obstruktiv laryngitt), inkludert inspiratorisk og ekspiratorisk stridor, gjøende hoste og andre symptomer på øvre luftveisinfeksjon. 

Akutt trakeitt bør mistenkes dersom en eller flere er tilstede:

  • Det ikke oppnås adekvat respons på inhalasjoner med adrenalin og ev systemiske steroider. 

  • Trakea er smertefull, kan provoseres ved palpasjon.

  • Det foreligger nedsatt allmenntilstand og/eller høy feber 

  • Stridor vedvarer utover normalt forløp ved akutt laryngitt (1-4 dager) 

  • Svelgvansker eller sikling 

Hos de fleste er det en gradvis utvikling over flere dager, men rask utvikling av alvorlig obstruksjon er også beskrevet. 

Diagnostikk

Ved klinisk mistanke om akutt trakeitt skal ØNH-avdeling konsulteres. Endoskopisk undersøkelse av larynx og trakea avdekker inflammasjon. Ved bakteriell infeksjon sees purulent sekresjon og evt pseudomembraner. 

Blodprøver: Inflammasjonsparametra forhøyet, særlig ved bakteriell etiologi. 

Dyrkning av ekspektorat 

Rtg trakea kan vise intratrakeale membraner, CT gir bedre oversikt men bør ikke forsinke utredning. 

Differensialdiagnoser inkluder akutt laryngitt, peritonsillær abscess, aspirasjon av fremmedlegeme, difteri, epiglotitt.  

Akuttbehandling

Inhalasjon med adrenalin som ved akutt laryngitt forsøkes, men har vanligvis liten effekt. 

 Vurder behov for sikring av luftveier (intubasjon). Ved reell mistanke om akutt trakeitt, bør pasienten være under kontinuerlig intubasjonsberedsksap. Anslagsvis 50% av pasienter med bakteriell trakeitt har behov for respirator. Intubasjon ved trakeitt kan være utfordrende, og anbefales utført i forbindelse med laryngoskopi. 

 Oksygen ved SpO2 <92%, 

 Ved mistanke om bakteriell trakeitt skal bred antibiotika iverksettes uten unødig opphold, f.eks. cefotaksim og klindamycin. 

Systemiske steroider har usikker effekt, men brukes vanligvis. 

 Væskerestitusjon ved tegn på hypovolemi eller perfusjonssvikt.  

Komplikasjoner

Livstruende luftveisobstruksjon med behov for umiddelbar assistert luftvei og ventilasjon. Intubering kan være vanskelig, og ledsaging av laryngoskopi eller enkelte ganger trakeostomi kan bli nødvendig. 

Septisk tilstand kan forekomme.  

Prognose

De aller fleste kommer seg uten sekveler. Mortalitet ved bakteriell trakeitt er anslått til 2-3%, vanligvis grunnet akutt luftveisobstruksjon. 

Legemiddelomtaler og preparater

Adrenalin

Prednisolon

Cefotaksim

Klindamycin

Aktuelle nettressurser – barn

Kilder

  1. Casazza G, Graham ME, Nelson D, Chaulk D, Sandweiss D, Meier J. Pediatric Bacterial Tracheitis-A Variable Entity: Case Series with Literature Review. Otolaryngol Head Neck Surg. 2019;160(3):546-9.