T1.1.7 Kikhoste

Revidert: 01.03.2024

Etiologi

Skyldes infeksjon med bakterien Bordetella pertussis. En mildere form skyldes Bordetella parapertussis. Inkubasjonstid 7–14 dager. Smittsom via luftveissekret (dråper, kontakt) fra starten av det katarralske stadium og minst 4 uker (ubehandlet).

Symptomer

Forkjølelsessymptomer og feber i en ukes tid (katarralske stadium) og etterhvert anfall av hoste (konvulsive stadium) som karakteristisk har gjentatte støtvise utåndinger etterfulgt av høyfrekvent innånding (kiking). Hosteanfall kulminerer ubehandlet etter 2-3 uker og varer ubehandlet i mange uker (konvalesent stadium). Hosteanfallene er vanligvis mest uttalte om natten, og de kan føre til oppkast. Kiking kan mangle hos de minste barna og hos voksne (som ofte er smittekilden). Kikhoste mistenkes hos barn med gjentatte hosteanfall som varer i uker, og som ev. ledsages av cyanose og mye sliming.

Hos spedbarn med forkjølelse og hoste er kikhoste en viktig differensialdiagnose, og de bør innlegges på liberal indikasjon. Kikhoste er særlig alvorlig hos spedbarn < 3–6 måneder før de har fått de første vaksinedoser.

Diagnostikk

Mikrobiologisk diagnostikk bør gjøres. De første 4 uker tas nasofarynkssekret/halssekret til PCR. Med PCR kan mikroben påvises flere dager etter påbegynt antibiotikabehandling. Etter 4 ukers sykdom anvendes serologi.

Komplikasjoner

Langvarige og gjentatte hosteanfall med oppkast og sliming kan føre til apnø, bradykardi, neseblod og subkonjunktivale blødninger. Kramper og hjerneskade pga. hypoksi og cerebral blødning (sjelden). Bronkopneumoni og sepsis.

Behandling

Oksygen og overvåking under hosteanfall (spedbarn).

Antibakterielle midler gitt de første 2 uker etter symptomdebut (den katarralske fasen) fører til rask bedring i løpet av få dager. Antibakterielle midler gitt senere enn 2–3 uker reduserer smittsomheten raskt, men har mindre effekt på det videre sykdomsforløpet. Etter 4 uker er det ikke lenger noen smittefare, og antibiotikabehandling er ikke indisert.

Barn:
1. Førstevalg er erytromycin 10 mg/kg × 4, ev. 20 mg/kg × 2 i 14 dager. Erytromycin kan gi magesmerter, og hos spedbarn < 3 måneder er erytromycin assosiert med økt frekvens av pylorusstenose
2. Klaritromycin*7,5 mg/kg × 2 i 7 dager og azitromycin 10 mg/kg × 1 i 3 dager er like effektive som erytromycin (*mikstur avregistrert)
Voksne:
1. Førstevalg er klaritromycin 500 mg × 2 i 7 dager
2. Erytromycin 500 mg × 4 i 10 dager og azitromycin 500 mg × 1 i 3 dager er like effektive som klaritromycin.
3. Hvis makrolidbehandling ikke lar seg gjennomføre, er trimetoprim-sulfmetoksazol 2 tabletter x 2 et akseptabelt alternativ.

Profylakse

Pertussisvaksine (acellulær) inngår i barnevaksinasjonsprogrammet som kombinasjonsvaksiner ved 3, 5 og 12 måneders og 7–8 og 15 års alder. Vaksinasjon mot pertussis gir ikke alltid full beskyttelse mot klinisk sykdom, men vil gi mildere forløp. Boosterdose anbefales hvert 10. år til voksne. Antibiotikaprofylakse i 10 dager i doser nevnt ovenfor anbefales ved eksposisjon for kikhostebakterien til uvaksinerte eller delvis vaksinerte barn under to år, til hustandsmedlemmer av uvaksinerte eller delvis vaksinerte barn < 2 år, og til uvaksinerte personer med nedsatt immunforsvar og alvorlig lungesykdom. For detaljer om profylakse, se Smittevernveilederen: Kikhoste (pertussis) (Folkehelseinstituttet). Pertussis er nominativt meldingspliktig. Folketrygden yter støtte til undersøkelse og behandling via «blåreseptordningen» § 4.