T1.1.7 Kikhoste

Publisert: 14.10.2016

Kort oppsummering

  • Diagnostikk: De første 4 ukene: PCR-undersøkelse. Etter 4 ukers sykdom: serologi.

  • Legemiddelbehandling:Barn:Erytromycin 10 mg/kg × 4, ev. 20 mg/kg × 2 i 14 dager (førstevalg). Voksne: Erytromycin 500 mg × 4 i 14 dager. Azitromycin og klaritromycin er alternativ til barn og voksne. Antibakterielle midler: Innen 2 uker etter symptomdebut: rask bedring. Etter 2–3 uker: reduserer smittsomheten. > 4 uker etter symptomdebut: antibiotikabehandling er ikke indisert.

Pertussis

Etiologi

Skyldes infeksjon med bakterien Bordetella pertussis. En mildere form skyldes Bordetella parapertussis. Inkubasjonstid 7–14 dager. Smittsom via luftveissekret (dråper, kontakt) fra starten av det katarralske stadium og minst 4 uker (ubehandlet).

Symptomer

Katarralske stadium: Forkjølelsessymptomer og feber i en ukes tid og etterhvert anfall av hoste (konvulsive stadium) som karakteristisk har gjentatte støtvise utåndinger etterfulgt av høyfrekvent innånding (kiking). Varer ubehandlet i mange uker. Hosteanfallene er vanligvis mest uttalte om natten, og de kan føre til oppkast. Kiking kan mangle hos de minste barna og hos voksne (som ofte er smittekilden). Kikhoste mistenkes hos barn med gjentatte hosteanfall som varer i uker, og som ev. ledsages av cyanose og mye sliming. Hos spedbarn med forkjølelse og hoste er kikhoste en viktig differensialdiagnose, og de bør innlegges på liberal indikasjon. Kikhoste er særlig alvorlig hos spedbarn < 3–6 måneder før de har fått de første vaksinedoser.

Diagnostikk

Mikrobiologisk diagnostikk bør gjøres. De første 4 uker tas nasofarynkssekret/halssekret til PCR. Med PCR kan mikroben påvises flere dager etter påbegynt antibiotikabehandling. Etter 4 ukers sykdom anvendes serologi.

Komplikasjoner

Aspirasjonspneumoni, blødninger, samt kramper og hjerneskade pga. hypoksi under hosteanfall.

Behandling

Antibakterielle midler gitt de første 2 uker etter symptomdebut (den katarralske fasen) fører til rask bedring i løpet av få dager. Antibakterielle midler gitt senere enn 2–3 uker reduserer smittsomheten raskt, men har mindre effekt på det videre sykdomsforløpet. Etter 4 uker er det ikke lenger noen smittefare, og antibiotikabehandling er ikke indisert.

  1. Barn: 

    1. Førstevalg er erytromycin 10 mg/kg × 4, ev. 20 mg/kg × 2 i 14 dager. Erytromycin kan gi magesmerter, og hos spedbarn < 3 måneder er erytromycin assosiert med økt frekvens av pylorusstenose

    2. Azitromycin 10 mg/kg × 1 i 3 dager og klaritromycin 7,5 mg/kg × 2 i 7 dager er like effektive

  2. Voksne: 

    1. Førstevalg er erytromycin 500 mg × 4 i 14 dager

    2. Azitromycin 500 mg × 1 i 3 dager og klaritromycin 500 mg × 2 i 7 dager er like effektive

    3. Hvis makrolidbehandling ikke lar seg gjennomføre, er trimetoprim-sulfmetoxazol 2 tabletter x 2 et akseptabelt alternativ.

Profylakse

Pertussisvaksine (acellulær) inngår i barnevaksinasjonsprogrammet ved 3, 5 og 12 måneders og 7–8 og 15 års alder. Boosterdose kan gis hvis det har gått 10 år eller mer siden forrige vaksinedose. Vaksinasjon mot pertussis gir ikke alltid full beskyttelse mot klinisk sykdom, men vil gi mildere forløp. Antibiotikaprofylakse med erytromycin i doser nevnt ovenfor anbefales til uvaksinerte eller delvis vaksinerte barn under to år i 10 dager, til alle husstandsmedlemmer i et hjem med uvaksinerte/delvis vaksinerte barn under to år og til pasienter med alvorlig lungesykdom eller nedsatt immunforsvar. Pertussis er nominativt meldingspliktig. Folketrygden yter støtte til undersøkelse og behandling via «blåreseptordningen» § 4.

Legemiddelomtaler og preparater

L1 Azitromycin

L1 Difteri-, kikhoste-, tetanusvaksine

L1 Erytromycin

L1 Klaritromycin

L1 Trimetoprim–sulfametoksazol