Generelt

Nedre luftveisinfeksjoner (NLI) fortsetter å være en av de hyppigste årsaker til sykehusinnleggelse og død på verdensbasis, spesielt hos barn under fem år. Det kliniske bildet kan initialt være preget av symptomer fra øvre luft-veier, som f.eks. lette forkjølelsessymptomer med nesesekresjon/nesetetthet, bihulebetennelse eller plutselig hoste. 

Ikke uvanlig skjer dråpesmitte fra øvre til nedre luftveier der infeksjonen oppstår, både hos voksne og barn. Det kan dreie seg om en viral infeksjon, alternativt en primær eller sekundær bakteriell infeksjon. 

Noen klar definisjon foreligger ikke, men nedre luftveisinfeksjoner omfatter gjerne akutt bronkitt, akutt bronkiolitt (spedbarn), influensa og pneumonier.  

Symptomer

Akutt nedre luftveisinfeksjon beskriver en akutt tilstand (≤ 21 dager) med hoste som hovedsymptom og minst ett av følgende symptomer; økt slimproduksjon, dyspnoe, takypne, hvesing, mindre matlyst, endret atferd; blir fort sliten av mindre aktiviteter og økt behov for hvile eller brystsmerter som kan opptre både i hvile eller ved aktivitet.  

Diagnostikk

Differensialdiagnostisk bør pneumoni/atelektase utelukkes ved langtrukket forløp og brystsmerter. Feber ofte tidlig i forløpet, senere afebril eller subfebril. Ved langvarig forløp kan pipelyder i brystet også forekomme, i all hovedsak på bakgrunn av slimhinnehevelsen. Avhengig av klinisk kontekst bør obstruktiv lungesykdom vurderes i slike situasjoner der piping i brystet oppstår. 

Andre differensialdiagnostiske muligheter hos f.eks. små barn kan dreie seg om medfødte luftveisanomalier (trakeoøsofageal fistel, kar-ring, sekvester o.l.) aspirasjon (feilsvelging/reflux), immunsvikt, cystisk fibrose, primær ciliær dyskinesi, særlig ved tilbakevennende nedre luftveisinfeksjoner som responderer utilfredsstillende på behandling. 

Videre kan reaktive luftveier, både hos barn og voksne være en del av bildet der det kan dreie seg om en sekundær bakteriell infeksjon. I slike tilfeller er bakteriedyrkning av sekretet fra luftveiene viktig for å kunne sanere luftveiene og hindre ytterligere skade på de mindre luftblærene og unngå dannelse av bronkiektasier som lett kan oppstå ved protrahert bakteriell bronkitt. 

SARS-CoV-2 viruset (forårsaker COVID-19) rammer først og fremst rammer luftveiene, men også andre organsystemer. Med i definisjonen regnes også akutt forverring/eksaserbasjon av henholdsvis KOLS og bronkiektasier (se bla. Generell veileder i pediatri pkt 7.13 Non-CF bronkiectasier, sist oppdatert 01.01.2017.