Hygienisk hånddesinfeksjon 

Ved hygienisk hånddesinfeksjon fordeles 3-5 ml av desinfeksjonsmiddelet (som regel 60 – 85 % etanolsprit) systematisk over alle deler av begge hendene i løpet av ca. 30 sekunder, og får så lufttørke. Midler til hygienisk hånddesinfeksjon skal ha effekt på E. coli svarende til kravene i NS-EN 1500. Hygienisk hånddesinfeksjon baseres altså utelukkende på at desinfeksjonsmidlet dreper/inaktiverer mikroorganismene. Når det gjelder etanol og isopropanol, er effekten på vegetative bakterier rask (sekunder) og god, men de virker ikke på bakteriesporer, og effekten på virus er heterogen. Virus med membran, som influensavirus, herpes simplex virus, HIV og RSV, påvirkes godt av både etanol og isopropanol mens lipofile virus uten membran, som rotavirus og adenovirus bare er moderat sensitive, med noe bedre effekt av etanol enn isopropanol. Hydrofile virus påvirkes ikke av isopropanol, men etanol har effekt på noen av disse, som rhinovirus, ekkovirus og coxsackievirus. Andre hydrofile («nakne») virus, som f.eks. norovirus, humant papillomavirus, hepatitt A virus og parvovirus B19 er lite følsomme for alkoholene.

Hygienisk håndvask

Ved hygienisk håndvask benyttes et antiseptisk vaskemiddel sammen med vann. I motsetning til hygienisk hånddesinfeksjon skjer det da også en mekanisk fjerning av mikroorganismer og annen forurensning. Midler til hygienisk håndvask skal ha effekt på E. coli svarende til kravene i NS-EN 1499.

Kirurgisk hånddesinfeksjon

Forberedelse: Alle smykker (ringer, armbåndsur, armbånd, sportsbånd o.l.) fjernes fra hender og underarmer. Neglene skal være korte (under 2 mm) og uten neglelakk. Kunstige negler skal ikke brukes. Hender og underarmer skal være uten åpne sår, ferske skorper eller infeksjon. Mindre sår/rifter må ev. dekkes med sterilt, vannbestandig plaster når hendene er tørre etter avsluttet desinfeksjon.

Prioritet 1: Håndvask med såpe og vann etterfulgt av hånddesinfeksjon med klorheksidinsprit 5 mg/ml 

1. Håndvask i 30 sekunder:

   Gjør klar neglerenser. Vask hender og håndledd med vanlig såpe og vann i 30 sekunder og rens neglene med neglerenser. Skyll godt. Tørk hendene godt med vanlig papirhåndkle.

2. Desinfeksjon av hender og underarmer med klorheksidinsprit 

   Det skal brukes et desinfeksjonsmiddel beregnet til kirurgisk hånddesinfeksjon som har dokumentert effekt i henhold til Norsk standard NS-EN 12791. Virketid bestemmes av testresultatene, men det anbefales et middel som har dokumentert virketid på mindre enn 2 minutter. 

   Fremgangsmåte:

   • Høyre arm  

   1. Bruk høyre albu på dispenseren og ta 3–5 ml (2-3 doser) klorheksidinsprit i venstre hånd.

   2. Dypp fingertuppene på høyre hånd i klorheksidinspriten i håndflaten i 5 sekunder for å desinfisere under neglene.

   3. Fukt hele høyre underarm opp til albuen. Gni med sirkulære bevegelser i 10–15 sekunder.

   Venstre arm

   1. Bruk venstre albu på dispenseren og ta 3–5 ml (2-3 doser) i høyre hånd.

   2. Dypp fingertuppene på venstre hånd i klorheksidinspriten i håndflaten i 5 sekunder for å desinfisere under neglene.

   3. Fukt hele venstre underarm opp til albuen. Gni med sirkulære bevegelser rundt underarmen i 10–15 sekunder

   Hender

   1. Bruk høyre albu på dispenseren og ta 3–5 ml (2-3 doser) i venstre hånd. Gni hendene opp til håndleddet slik i til sammen 20–30 sekunder.

   2. Gni håndflatene mot hverandre med en roterende bevegelse opp til og med håndleddet.

   3. Gni håndryggen på venstre hånd, inkludert håndleddet, frem og tilbake, deretter høyre håndrygg på samme måte.

   4. Gni håndflatene mot hverandre, frem og tilbake med fingrene flettet i hverandre.

   5. Gni baksiden av fingrene fra side til side i håndflaten på den andre hånden.

   6. Gni venstre tommel med en roterende bevegelse i høyre hånd, deretter høyre tommel på samme måte.

   7. Gjenta alle trinnene for høyre og venstre arm og hender én gang.

   8. Når alle trinn er utført 2 ganger, skal hendene lufttørke. Deretter kan steril bekledning og sterile hansker tas på

Prioritet 2: Kirurgisk håndvask med klorheksidinglukonat 40 mg/ml og vann etterfulgt av desinfeksjon med alkohol

Kirurgisk håndvask med klorheksidinglukonat alene, som i mange år var hovedmetoden for kirurgisk håndhygiene, har ikke like god effekt som hånddesinfeksjon med kombinasjon av alkohol og klorheksidin. Spesielt gjelder det den umiddelbare effekten etter avsluttet hånddesinfeksjon. For å oppnå samme strakseffekt som med klorheksidinsprit, må hendene derfor desinfiseres med alkohol i 1 minutt etter avsluttet kirurgisk håndvask og tørking av hendene.

1. Gjør klar neglerenser.

2. Sett på vannet (bruk albuen ved albustyrt kran).

3. Skyll hendene og underarmene godt under rennende vann.

4. Rens neglene med neglerenser.

5. Ta 3–5 ml vaskemiddel (2-3 doser) med klorheksidinglukonat 40 mg/ml fra dispenser (bruk albuen). - Vask håndflater, håndrygger og mellom fingrene, samt hver enkelt finger med roterende bevegelser. - Vask deretter begge underarmer opp til albuen. Hold hele tiden hendene høyere enn albuene, slik at vannet renner fra fingrene mot albuen. Virketid minimum 2,5 minutter.

6. Skyll av.

7. Ta nye 3–5 ml vaskemiddel fra dispenser (bruk albuen) og gjenta vasking som beskrevet under trinn 5. Samlet vasketid (virketiden for klorheksidin) skal være minst 5 minutter.

8. Skyll av.

9. Eventuell albukran stenges med albuen.

10. Tørk med et sterilt håndkle fra fingrene i retning albuen uten å forurense hendene.

11. Desinfiser hender og underarmer med alkoholholdig desinfeksjonsmiddel i 1 minutt med samme fremgangsmåte som under alternativ 1 (men bare én gang).

12. La hendene lufttørke.

Kirurgisk håndhygiene ved allergi mot klorheksidin

Alternativ 1. Håndvask med såpe og vann etterfulgt av desinfeksjon med alkoholholdig kirurgisk hånddesinfeksjonsmiddel.

Det brukes et alkoholholdig hånddesinfeksjonsmiddel uten klorheksidin, ev. sammen med et annet antiseptisk middel. Midlet må være testet i henhold til NS-EN 12791, og virketiden skal være i henhold til bruksanvisningen, men aldri kortere enn 2 minutter. Hendene må være helt tørre før alkoholen påføres.

Desinfeksjon med etanolsprit alene har ikke like langvarig effekt som desinfeksjon med en kombinasjon av sprit og klorheksidin eller annet antiseptisk middel med langtidseffekt, fordi det ikke i samme grad hindrer oppformering av bakterier på hendene under lengre operasjoner. Hånddesinfeksjon med sprit alene, dvs. sprit som ikke er tilsatt annet antiseptisk middel, bør derfor gjentas ved lange operasjoner (over 3 timer).

Alternativ 2. Kirurgisk håndvask med povidonjodid 7,5 % etterfulgt av desinfeksjon med alkohol. 

Samme fremgangsmåte og virketid (5 minutter) som ved kirurgisk håndvask med klorheksidinglukonat. Kirurgisk håndvask med povidonjodid alene har ikke like god effekt som hånddesinfeksjon med alkoholdholdig desinfeksjonsmiddel. For å oppnå samme strakseffekt som ved hånddesinfeksjon med alkoholholdig desinfeksjonsmiddel, må hendene derfor desinfiseres med alkohol i 1 minutt etter avsluttet kirurgisk håndvask og tørking av hendene.

Huddesinfeksjon før operative inngrep

Ved huddesinfeksjon må det tas hensyn til at antallet og typer mikroorganismer i den permanente mikrobefloraen varierer mye mellom ulike hudområder. Spesielt på hudområder der det er mye talgkjertler og hårfollikler vil mange bakterier sitte dypt og være mindre tilgjengelige for påvirkning av antiseptika. Ett eksempel er Cutibacterium acnes som ofte gir infeksjoner etter skulderkirurgi. Det er også store individuelle variasjoner, der noen personer har spesielt høye bakterietall på huden, også etter huddesinfeksjon. Dette bør det tas høyde for ved valg av antiseptika, både når det gjelder konsentrasjon og virketid. For eksempel er det mange publikasjoner som viser at 2 % (20 mg/ml) klorheksidin gir større reduksjon av bakteriefloraen og mer langvarig effekt enn 0,5 %. Flere og flere internasjonale guidelines anbefaler 2 % klorheksidinsprit som førstevalg. 

Det brukes klorheksidinsprit 20 mg/ml (2 %) eller 5 mg/ml (0,5 %), alternativt 5–10 % jodofor (0,5–1 % tilgjengelig jod), begge i 70 % etanol eller isopropanol. Isopropanol vil til en viss grad absorberes gjennom huden og egner seg derfor bare til desinfeksjon av mindre hudområder. Ved desinfeksjon av større hudområder bør etanol foretrekkes. Det er en fordel om desinfeksjonsmiddelet er farget, slik at det er lettere å se hvilket hudområde som blir dekket.

• Operasjonsfeltet innrammes først. Rammen skal til slutt dekkes av limkanten på oppdekkingsmaterialet. Det må tas høyde for eventuell utvidelse av operasjonssnittet. 

• Ved de neste påføringene skal man holde seg innenfor innrammingen. 

• Teoretisk er det argumenter for å desinfisere fra insisjonsstedet og utover, men undersøkelser tyder på at påføringsmønster fra sentrum til periferi/ konsentrisk eller frem og tilbake ikke har betydning for sluttresultatet. Tvert imot kan det tyde på at påføring frem og tilbake har bedre effekt enn konsentrisk mønster. Det er viktig med en viss mekanisk effekt (gniing) og ikke bare en fukting av operasjonsfeltet.

• Gjentatte påføringer med samlet virketid minst 3 minutter.

Helkroppsdesinfeksjon før visse kirurgiske inngrep 

Nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler at pasienter som skal opereres dusjer eller bader minst en gang før operasjonen. Retningslinjene likestiller vanlig såpe og antimikrobielle midler når det gjelder forebyggende effekt mot postoperative infeksjoner. Dette til tross for at helkroppsvask med 4 % klorheksidinglukonat gir en signifikant reduksjon av mikrobefloraen på huden, spesielt hvis det gjentas flere ganger preoperativt. Det samme gjelder kluter med 2 % klorheksidinglukonat (uten vann). Men det finnes ikke kliniske data som bekrefter at man oppnår en universell forebyggende effekt på infeksjoner i operasjonsområdet. Flere studier viser at det ofte er sviktende etterlevelse, og det har vært argumentert med at dette er medvirkende til mangelfull klinisk dokumentasjon. 

Likevel er helkroppsvask med klorheksidinglukonat vanlig i norske sykehus. Hvis det benyttes, må pasientene informeres grundig om hensikt og fremgangsmåte, både muntlig og skriftlig. Desinfeksjonen bør gjøres minst 2 ganger før operasjonen: samme morgen og kvelden før. Hver seanse skal gjennomføres som en såkalt dobbel dusj der hele kroppen inkludert håret såpes inn og klorheksidinet får virke i 2 minutter før det skylles av. Vær nøye med underlivet, armhulene, navlen og øregangene (klorheksidin må ikke brukes i øregangene dersom det er hull i trommehinnen). Deretter skylling med vann og ny påføring som også skal virke i 2 minutter. Et alternativ er helkroppsdesinfeksjon med kluter som er ferdig innsatt med klorheksidinglukonat 2 %, og som brukes uten vann. 

Daglig helkroppsdesinfeksjon med klorheksidin hos visse pasientgrupper

Det er dokumentert at daglig helkroppsdesinfeksjon med klorheksidin hos noen pasientgrupper reduserer risikoen for helsetjenesteassosierte infeksjoner. Det gjelder spesielt i intensivavdelinger, der det gir en reduksjon av blodbaneinfeksjoner og spredning av multiresistente bakterier. Det samme er rapportert i hematologiske avdelinger. Det kan utføres enten med kluter ferdig impregnert med 2 % klorheksidinglukonat (dvs. uten vann) eller med 4 % klorheksidinglukonat og vann.

Sanering av kolonisering med meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)

Se også: MRSA-veilederen (FHI, under revisjon feb 2026)

Indikasjoner

Sanering er først og fremst aktuelt for:

• Pasienter som skal innlegges i sykehus, spesielt pasient er som skal gjennomgå kirurgiske inngrep 

• MRSA-sanering er sjelden aktuelt mens en pasient er inneliggende.

• Ansatte i helsevesenet og deres nære pårørende (personer i samme husstand) 

• Pårørende (samme husstand) til pasienter i enkelte tilfeller.

• Sanering er ofte ikke nødvendig hos pasienter som ikke skal innlegges i sykehus, men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Viktige forutsetninger for vellykket sanering er:

• Alle kliniske infeksjoner er ferdig behandlet.

• Huden er hel uten sår, eksem, ferske arr og lignende

• Helst ingen fremmedlegemer som går gjennom huden (intravaskulære katetre, dren, trakeostomi, PEG-sonde og lignende)

Før sanering:

• Kartlegg MRSA-forekomst med prøver fra alle aktuelle prøvetakingssteder:

  • Nese

  • Hals

  • Perineum. Ved funn av MRSA i perineum, også avføring (anal pensel) og vagina.

  • Eventuelle sår, eksem

• Kontroller at det foreligger full resistensbestemmelse, inkludert mupirocin, 

• Alle nærkontakter som pasienten skal ha kontakt med etter eller under sanering må også screenes. Med nærkontakter menes husstandsmedlemmer, dvs. personer som bor sammen, og eventuelt andre med tilsvarende nær kontakt (kjæreste o.l.). 

Fremgangsmåte:

Sanering skal alltid omfatte både neseåpningene og hele hudoverflaten inkludert håret. I tillegg vil det kunne være aktuelt med sanering av hals og/eller vagina dersom det er påvist MRSA der. I noen tilfeller kan også intestinal dekolonisering være nødvendig.

1. Nesen

   • Mupirocin nesesalve smøres i vestibulum nasi (neseåpningen) 3 ganger daglig i 7 dager. Hele innsiden av neseboret (inkludert øvre del) må smøres 1- 2 cm innover fra neseåpningen. Mupirocin har ikke markedsføringstillatelse i Norge og må fås på registreringsfritak.

   • Ved resistens mot mupirocin brukes nasal krem som inneholder 0,1 % klorheksidin og 0,5 % neomycin. Det smøres i neseåpningen 3 ganger daglig i 7 dager på samme måte som mupirocin. Kremen må rekvireres med ”Resept/rekvisisjon for legemiddel uten markedsføringstillatelse”.

2. Huden

   • Helkroppsvasking med 4 % klorheksidinglukonat 1 gang daglig i 7 dager. Huden fuktes først, og deretter skrus vannet av mens hele kroppen inkludert håret såpes inn med klorheksidinglukonat som får virke i 2 minutter før det skylles av. Vær nøye med underlivet, armhulene, navlen og øregangene (klorheksidin må ikke brukes i øregangene dersom det er hull i trommehinnen). Deretter skylling med vann og ny påføring som også skal virke i 2 minutter. Unngå å få klorheksidin i øynene. Hårbalsam bør ikke brukes etterpå, fordi det kan inaktivere klorheksidin.

   • Klorheksidin bindes til hudoverflaten og behøver normalt ikke brukes mer enn én gang daglig. Men ved behov for dusjing flere ganger daglig bør det likevel brukes klorheksidin hver gang, fordi vanlige såper vil inaktivere klorheksidin.

   • Dersom huden blir tørr og det er behov for bruk av fuktighetskrem, må det bare brukes hudkrem/lotion som ikke inaktiverer klorheksidin. Noen alternativer er Dax hudkrem/ lotion og Sterisol hudkrem/lotion

   • Bruk av deodorant bør unngås i de syv dagene behandlingen pågår (kan hemme effekten av klorheksidin).

   • Kam/hårbørste bør kastes etter første døgn av saneringen og etter avsluttet sanering og må ikke brukes av andre enn den som saneres. Kam/hårbørste som ikke kastes, må vaskes grundig med såpe og vann, tørkes helt og deretter legges i desinfeksjonssprit i 10 minutter hvis de tåler det. 

     Alternativ til klorheksidin:

   • Alternativt til helkroppsvasking med klorheksidin kan brukes bading i badekar tilsatt natriumhypokloritt, 15 minutter én gang daglig i 7 dager. Det brukes 1 desiliter 4 % natriumhypokloritt (f.eks. Klorin ®) til et fullt badekar. 

3. Sår

   • Små sår smøres med mupirocin salve 1 gang daglig.

   • Større sår vaskes/skylles med fortynnet Jodosan® (4 ml Jodosan blandet med 1 liter fysiologisk saltvann (0,9 %), må beskyttes mot lys).

4. Hals/munn

   • Hvis det er funnet MRSA i halsprøve skal det gjøres munn/halsskylling med klorheksidin munnskyllevæske 2 mg/ml, 10 ml 3 ganger daglig, 1 minutt hver gang, i 7 dager. Alternativt brukes klorheksidin munnspray 2 mg/ml, som kan være bedre til personer som ikke kan bruke munnskyllevæske, for eksempel små barn. Må rekvireres med ”Resept/rekvisisjon for legemiddel uten markedsføringstillatelse”. Dessverre er sjansen for å lykkes med sanering av halsbærerskap bare med lokal behandling liten, og det må ofte benyttes systemisk antibiotikabehandling. Erfaring viser at systemisk behandling av halsbærerskap med tabletter har best effekt dersom det benyttes en kombinasjon av rifampicin og et annet middel som mikroben er følsom for, gjerne doksysyklin eller klindamycin. Behandlingstid 14 dager med full terapeutisk dose. I denne sammenheng er det en ulempe at rifampicin bare kan forskrives av sykehuslege, så dette forutsetter et samarbeid mellom fastlege og sykehuslege. 

   • Puss tennene 2 ganger daglig. Det bør brukes engangs tannbørste som kastes etter hver gangs bruk. Alternativt kan tannbørsten settes i en kopp/beger med kokende vann i 5 minutter etter bruk og kastes når saneringen er fullført. Det må ikke brukes tannkrem som inneholder anioniske stoffer, for eksempel natriumlaurylsulfat (sodium lauryl sulfate, SLS), som finnes i mange tannkremer. Et eksempel på tannkrem uten natriumlaurylsulfat er Zendium ®

   • Proteser børstes (uten tannkrem) og skylles og legges så i klorheksidin munnskyllevæske i 15 minutter.

5. Vagina

   • Hvis det er funnet MRSA i vagina, kan det brukes klorheksidin vaginalkrem 1 % 2 ganger daglig i 7 dager. Kremen påføres ved hjelp av en undersøkelseshanske.

6. Tarmen

   • I enkelte tilfeller vil det være aktuelt med dekolonisering av tarmen med vankomycin kapsler 250 mg x 4 i 7 dager. Skal ikke gis til pasienter med kreatinin-clearance < 30 ml/min eller til pasienter med tarmsykdom som kan påvirke (dvs. øke) absorbsjonen av vankomycin. 

Dekolonisering av pasienter med residiverende infeksjoner med meticillinfølsomme gule stafylokokker (MSSA)

Hos pasienter med residiverende infeksjoner med gule stafylokokker kan det være aktuelt å prøve dekolonisering med samme regime som for MRSA. Det er da også viktig å inkludere nærkontakter. Dette reduserer forekomsten av kolonisering på kort sikt, men den forebyggende effekten mot infeksjoner er usikker på lengre sikt. Hvis det oppstår ny infeksjon, kan det være aktuelt å gjenta dekolonisering med intranasal mupirocin i 5 dager en gang hver måned og antiseptisk dusjing/bad 2-3 ganger per uke i 3 måneder.

Desinfeksjon før operative inngrep på slimhinner

Munn- og kjevekirurgi

Det brukes vandig klorheksidin 1 mg/ml (0,1 %) eller 2 mg/ml (0,2 %)

• Munnen skylles med 10 ml løsning i 1 minutt umiddelbart før inngrepet og spyttes så ut.

• Gjentas etter inngrepet og deretter morgen og kveld i 3-7 dager.

Øyekirurgi og intraokulære injeksjoner

Standard desinfeksjon før øyekirurgi er povidonjodid 5 %.

• Øyevipper og øyelokkskanter desinfiseres med en vattpensel fuktet med povidonjodidløsningen, deretter øyelokk, kinn og panne slik at hele det kirurgiske feltet er dekket. Gjentas 3 ganger.

• Hornhinnen, konjunktiva og palpebral fornix irrigeres med løsningen.

• Virketid 3 minutter

• Skylles deretter bort med steril salvannsløsning.

Vaginal desinfeksjon før keisersnitt

WHO og andre internasjonale retningslinjer anbefaler vaginal desinfeksjon med vandig klorheksidinglukonat (0,05 % - 0,025 %) eller vandig povididonjodid (1 % - 10 %) i 30 – 60 sekunder umiddelbart før keisersnitt

Innleggelse av permanent blærekateter

Tidligere var det ikke ansett som nødvendig å desinfisere urethraåpingen før innleggelse av permanent blærekaterer, og rengjøring med fysiologisk saltvann har vært ansett som tilstrekkelig. Men nyere data tyder på at desinfeksjon med vandig klorheksidinglukonat 0,05 % eller 0,1 % har en forebyggende effekt på kateterassosierte urinveisinfeksjoner og bakteriuri.

Sårbehandling

I forbindelse med primær behandling av akutte sår eller behandling av kroniske sår blir det ofte brukt midler med antimikrobiell effekt lokalt. Det gjelder både antiseptika som er registrert som legemidler og produkter som er registrert som kosmetiske produkter. Det er lite som tyder på at antimikrobiell effekt ved lokal behandling av sår på denne måten har effekt. Desinfeksjonsmidler har en underordnet betydning ved sårbehandling. Mekanisk rensing og kirurgisk revisjon er viktigere enn bruk av desinfeksjonsmidler som dessuten lett inaktiveres av serum, blod og nekrotisk vev. Desinfeksjonsmidler vil også kunne ha en uønsket lokalirriterende effekt på såret. Det er derfor spesielt viktig at desinfeksjonsmidlet er vevsvennlig. Steril, vandig oppløsning av klorheksidinglukonat 0,2–1 mg/ml (0,02–0,1 %), jodofor 0,2 mg/ml (0,02 %) eller kvartære ammoniumforbindelser 0,5–1 mg/ml (0,05–0,1 %) er aktuelle alternativ.

Preoperativ dekolonisering av Staphylococcus aureus

Kombinasjon av mupiriocin 2 % i vestibulum nasi 3 ganger daglig og helkroppsvask med 4 % klorheksidinglukonat i 5 dager preoperativt er vist å redusere forekomsten av postoperative infeksjoner med S. aureus ved ortopedisk kirurgi og hjerte/karkirurgi. Mupirocin alene har beskjeden effekt, så kombinasjon med klorheksidin helkroppsvask er nødvendig for optimal effekt. Det er to alternative tilnærminger til dette; enten universell dekolonisering til alle pasienter, eller bare målrettet til pasienter som har fått påvist kolonisering med S. aureus preoperativt. Universell dekolonisering er rimeligere enn målrettet behandling, men øker samtidig risikoen for resistensutvikling mot mupirocin. FHI gir ingen klar anbefaling ut over at dekolonisering med mupirocin/klorheksisin bør vurderes.  

Antiseptika tilsatt medisinsk utstyr

Kompresser med 2 % klorheksidinglukonat.

Kompresser impregnert med 2 % klorheksidinglukonat er vist å forebygge kateterassosierte blodbaneinfeksjoner når de brukes på innstikkstedet til sentrale intravaskulære katetre (SVK). De legges på umiddelbart etter innleggelse av kateteret, og kan ligge i inntil 1 uke før de byttes.

Hetter til nålefrie koblinger med spritsvamp (desinfeksjonpropp)

Disse proppene gir effektiv og rask desinfeksjon av nålefrie koblinger, gir en sikrere resultat enn med manuell desinfeksjon og reduserer risikoen for kateterassosierte blodbaneinfeksjoner.

Suturer impregnert med triklosan

I en kunnskapsoppsummering publisert i 2023, der tilliten til resultatene ble vurdert med GRADE-verktøyet) konkluderte FHI med følgende:

• Ingen forskjell eller muligens en liten reduksjon i risiko for infeksjoner etter gastrointestinale / abdominale operasjoner. (GRADE:lav)

• Liten eller ingen forskjell etter kardiovaskulære operasjoner. (GRADE: lav)

• Usikre resultater for ortopediske operasjoner – og både færre og flere infeksjoner kan forekomme. Konfidensintervallet var bredt. (GRADE: svært lav)

• Ingen forskjell eller muligens en liten reduksjon i risiko for infeksjoner etter rene (ikke-infiserte) operasjoner. (GRADE: lav)

Rapporten påpekte også en generell risiko for at triklosan kan utløse resistens mot antibiotika, selv om det så langt ikke er dokumentert at det er knyttet til triklosan i suturer.

Etter at litteratursøket for kunnskapsoppsummeringen var avsluttet, har det mellom 2023 og oktober 2025 blitt publisert mer enn 40 artikler om effekt av triklosansuturer og infeksjoner i operasjonsområdet, inkludert flere oversiktsartikler. Disse viser varierende effekt avhengig type kirurgi, men på flere områder konkluderes det med en forebyggende effekt, f.eks. ved abdominal kirurgi, inkludert laparoskopiske prosedyrer, leddproteser i kne og hofte, perineale rifter etter fødsel, og generell kirurgi, mens det ikke er vist effekt ved oral kirurgi. De enkelte kirurgiske disipliner må hver for seg vurdere om disse suturene skal brukes. 

Insisjonsduk tilsatt iodofor 

Kirurgiske insisjonsduker impregnert med iodofor reduserer kontaminasjonen av operasjonssår, men det er ikke sikkert dokumentert at de reduserer risikoen for infeksjon i operasjonsområdet. Hvis det av operasjonstekniske årsaker er ønskelig å bruke insisjonsduk, anbefales det likevel å bruke en duk med iodofor fordi insisjonsduker uten jod kan øke risikoen for postoperativ infeksjon.