Generelt

Taenia saginata (oksebendelmark), Taenia solium (svinebendelmark) og Dibothriocephalus latus (tidligere Diphyllobotrium latum) (fiskebendelmark) er de vanligste lange bendelmarkene hos mennesker. De fleste tilfeller som diagnostiseres i Norge er ervervet i utlandet. T. saginata ses ikke sjeldent hos innvandrere fra Øst-Afrika. 

T. saginata overføres ved spising av rått/underbehandlet storfekjøtt, T. solium ved spising av rått/underbehandlet svinekjøtt og D. latus ved spising av rå/underbehandlet ferskvannsfisk, f.eks. gravlaks. Tilstrekkelig varme eller nedfrysning dreper smittestoffet. 

Avføring fra mennesker med svinebendelorm inneholder Taenia solium-egg som ved fecal oral smitte eller forurensning av matvarer forårsaker den alvorlige sykdommen cysticerkose (cyster med larver i hjerne, øyne eller muskulatur). Behandling av cysticerkose er en spesialistoppgave. 

Symptomer

Bendelmark gir sjelden kliniske symptomer, bortsett fra ev. passasje av bevegelige marksegment per anum ved eller mellom defekasjonene. Vitamin B₁₂-mangel er beskrevet ved massiv D. latus-infeksjon.

Diagnostikk

Diagnosen taeniasis stilles ved PCR eller mikroskopi av feces med påvisning av typiske egg. Eggene til T. soleum og T. saginata er morfologisk identiske, men artsdiagnosen kan stilles ved inspeksjon av marksegmenter (proglottider). Det kan ha smittevernmessige konsekvenser å diagnostisere T. soleum pga risiko for cysticerkose hos nærkontakter. Ved D. latus-infeksjon påvises typiske egg i avføringen, ev. marksegment.

Behandling

Voksne og barn > 2 år: Prazikvantel 10 mg/kg/kroppsvekt som engangsdose. 

Alternativ niklosamid.Voksne og barn > 6 år: 2 g engangsdose. Barn < 2 år: 500 mg engangsdose. Barn 2-6 år: 1 g engangsdose. 

Kontroll feces mikroskopi 3 mnd etter behandling. 

Aktuelle nettressurser

Norsk forening for infeksjonsmedisin. Nasjonal metodebok for infeksjonsmedisin: Import- og parasittsykdommer - Bendelorminfeksjon (taeniasis).

Legemiddelomtaler og preparater

Niklosamid

Prazikvantel