Etiologi

Forårsakes av ikter tilhørende Schistosoma-familien som gjennomgår deler av sin utvikling i tropiske ferskvannssnegler. Endemisk på hele det afrikanske kontinentet, i østlige deler av Sør-Amerika (særlig Brasil) og østlige/sørøstlige Asia (Kina, Laos, Thailand). Mennesker smittes av larver (cerkarier) som penetrerer huden ved kontakt med ferskvann (bading, vassing, rafting o.l.). Parasittene modnes i løpet av 1-3 måneder til voksne ikter som legger seg i små blodårer rundt tykktarm eller urogenitalorganer. Der skiller de ut egg som gir granulomatøs betennelse i perivaskulært vev og (etter flere år) fibrose, ev. levercirrhose, urogenitale komplikasjoner og risiko for blærekreft. I sjeldne tilfeller rammer infeksjonen hjerne eller ryggmarg. Schistosomiasis ble tidligere oftest sett hos immigranter med kronisk sykdom, men diagnostiseres nå også i økende grad ved serologi-screening hos turister.

Symptomer

Avhengig av sykdommens stadium. Noen få dager etter smitte får noen et papuløst og kløende hudutslett (cerkariedermatitt eller svømmekløe). Ikke-immune personer kan få feber, tretthet, kløe, urtikaria, tørrhoste og/eller obstruktiv respirasjon (akutt schistosomiasis) ca. 4–8 uker etter eksponering. Hematuri og dysuri, urogenitale symptomer, eller diaré og tenesmer kan oppstå noen måneder senere (kronisk schistosomiasis). Hvilke organ som rammes avhenger av Schistosoma art. Akutte nevrologiske symptomer kan oppstå i sjeldne tilfeller. Ved eksponering over lang tid får noen alvorlige komplikasjoner i urogenitalorganer, tarm eller lever. Turister med lavgradig infeksjon har ofte ingen symptomer, men behandling er likevel indisert på grunn av risiko for komplikasjoner inkludert nevroschistosomiasis.

Diagnostikk

Ved akutt schistosomiasis sees ofte eosinofili, men spesifikke diagnostiske tester kan være negative så tidlig i forløpet. Ved kronisk schistosomiasis kan det (i mer uttalte tilfeller) påvises egg ved mikroskopi eller PCR fra urin, avføring eller i biopsi av infisert vev. Serologi er mer sensitiv enn PCR og mikroskopi. Diagnostiske tester vil ikke være positive før ormene er voksne og har begynt å legge egg, dvs ikke før opptil 12 uker etter siste eksponering. Serologi skiller ikke mellom aktiv og tidligere gjennomgått infeksjon. Schistosoma CAA (circulating anodic antigen) i serum påviser antigen fra levende mark og positiv antigentest er en sterk indikasjon på aktiv infeksjon.

Behandling

1. Svømmekløe. Symptomatisk med kløestillende lokalbehandling, ev. antihistaminer.

2. Akutt schistosomiasis. Symptomatisk med antihistaminer, i uttalte tilfeller prednisolon. Noen kilder anbefaler prazikvantel, men må isåfall gjentas >12 uker etter eksponering.

3. Kronisk schistosomiasis inkludert asymptomatisk infeksjon. Prazikvantel 40-60 mg/kg med mat delt på 2-3 doser med noen timers mellomrom gis > 12 uker etter siste mulige eksponering. Kan også gies til gravide (se L1 Prazikvantel).

Profylakse

Unngå bading, dykking, vassing og rafting i elver og ferskvann i endemiske områder. Bading i klorert vannbasseng eller i saltvann medfører ingen smittefare. Prazikvantel rett etter bading har ingen effekt, fordi middelet bare virker på voksne ormer.

Legemiddelomtaler og preparater

Histamin H1-antagonister

Prazikvantel

Prednisolon

Aktuelle nettressurser

Folkehelseinstituttet. Smittevernhåndboka: Schistomiasis.

Norsk forening for infeksjonsmedisin. Nasjonal metodebok for infeksjonsmedisin: Import- og parasittsykdommer - Schistosomiasis.

Kilder

Colley DG, Bustinduy AL, Secor WE, King CH. Human schistosomiasis. Lancet. 2014;383 (9936): 2253-64. doi: 10.1016/S0140-6736(13)61949-2. 

Kjetland EF, Leutscher PDC, Ndhlovu PD. A review of female genital schistosomiasis. Trends Parasitol. 2012; 28(2):58-65. doi: 10.1016/j.pt.2011.10.008. 

Kristiansen T, Pettersen FO, Lier T, Hinderaker SG, Greve G, Mørch K. Schistosomiasis in Norwegian students after travel to Africa. Tidsskr Nor Lægeforen. 2021. doi: 10.4045/tidsskr.20.0268