T1.17.3 Schistosomiasis

Publisert: 14.10.2016

Etiologi

Forårsakes av ikter tilhørende Schistosoma-familien som gjennomgår deler av sin utvikling i tropiske ferskvannssnegler. Endemiske områder inkluderer hele det afrikanske kontinent, østlige deler av Sør-Amerika (særlig Brasil) og østlige/sørøstlige Asia (Kina, Laos, Thailand). Mennesker smittes av larver (cerkarier) som penetrerer huden ved bading eller vassing i ferskvann. Ca. 1 måned etter infeksjon utvikles de voksne iktene og akkumuleres i små blodårer rundt tykktarm eller urinveier. De voksne hunnene utskiller egg som forårsaker granulomatøs betennelse i perivaskulært vev og (etter flere år) fibrose, ev. levercirrhose og kreftutvikling. Schistosomiasis ble i Norge tidligere hovedsakelig sett hos innvandrere (og da med kronisk sykdom), men diagnostiseres nå i økende grad hos hjemvendte turister (med akutt schistosomiasis).

Symptomer

Avhengig av sykdommens stadium. Noen få dager etter smitte sees hos et mindretall et småpapuløst og kløende hudutslett (=cerkariedermatitt eller swimmer's itch). Ca. 4–6 uker etter eksponering vil mange ikke-immune personer utvikle feber, tretthet, kløe, urtikaria, tørrhoste og/eller obstruktiv respirasjon (=akutt schistosomiasis). Noen måneder senere kan hematuri og dysuri, eller diaré og tenesmer oppstå avhengig av sykdomsfremkallende Schistosoma species (=kronisk schistosomiasis). Ved vedvarende eksponering over lang tid (i praksis kun aktuelt for innvandrere) sees etter 10–20 år alvorlige komplikasjoner i form av bl.a. stenoser og kreft i urinveiene, samt levercirrhose.

Diagnostikk

Cerkariedermatitt er en rent klinisk diagnose. Ved akutt schistosomiasis sees ofte betydelig eosinofili i perifert blod og positiv Schistosoma-serologi. Ved kronisk schistosomiasis kan det (i mer uttalte tilfeller) påvises egg i urin, avføring eller i biopsi av infisert vev samt positiv serologi.

Behandling

  1. Cerkariedermatitt. Symptomatisk med kløestillende lokalbehandling, ev. antihistaminer.

  2. Akutt schistosomiasis. Symptomatisk med antihistaminer, i uttalte tilfeller prednisolon. Etter 1–2 måneder anbefales etterbehandling med praziquantel (som kun virker på de voksne iktene) uavhengig av om man på det tidspunktet kan påvise egg i avføring eller urin.

  3. Kronisk schistosomiasis. Praziquantel. Ved alvorlige komplikasjoner (strikturer, mye smerter) kan man gi gjentatte kurer (se L1 Praziquantel).

Profylakse

Unngå bading og vassing i elver og ferskvann i endemiske områder. Hvis man likevel velger å bade, bør man bade langt fra land og tørke huden raskt etterpå. Insektsrepellenter smurt på huden før man bader vil ha en viss beskyttelse mot cerkarier. Bading i klorert vannbasseng eller i saltvann medfører ingen smittefare.

Legemiddelomtaler og preparater

L9 Histamin H1‑antagonister

L1 Praziquantel

Prednisolon