Etiologi og forekomst

Skyldes infeksjon med Streptococcus pyogenes (gruppe A streptokokker, ). Tidligere antok man at utslettet skyldes virkning av erytrogent toksin, men nyere kunnskap relaterer utslettet til en forsinket hypersensitivitets reaksjon. Inkubasjonstid 2–4 dager. Smittsomt fra symptomdebut og 1 dag etter påbegynt antibiotikabehandling. Forekomsten varierer og etter Covid-pandemien har det i 2022 vært økning av skarlagensfeber og invasive GAS infeksjoner.

Symptomer

Oppstår oftest ved halsbetennelse, men kan også forekomme ved andre streptokokkinfeksjoner. Feber, tegn til faryngitt eller tonsillitt, initialt hvit og senere rød «bringebærtunge» (papillehypertrofi). Utslettet består av tallrike 1–2 mm små papler («sandpapir») og ev. konfluerende erytem som lett lar seg avbleke. Starter ofte i ansiktet, unntatt perioral blekhet, og brer seg til kropp og ekstremiteter. Kan være mest utbredt i lysker og aksiller, men til tider ganske flyktig og lite uttalt. Huden skaller av i annen sykdomsuke, særlig på hender og føtter.

Diagnostikk

Klinikk og immunologisk hurtigprøve på GAS i halssekret. Ev. dyrking av halssekret. I ettertid kan diagnosen bekreftes serologisk ved å bestemme AST og anti DNAse B.

Komplikasjoner

Immunologiske komplikasjoner i form av revmatisk feber og glomerulonefritt er senkomplikasjoner til streptokokkinfeksjoner i svelget. De senere år har det generelt vært økende forekomst av invasive GAS-infeksjoner (f.eks. nekrotiserende fasciitt). 

Behandling

Det anbefales at infeksjoner med GAS, inkludert halsinfeksjoner og både milde og tydeligere tilfeller av skarlagensfeber behandles med fenoksymetylpenicillin. Ved halsinfeksjon og skarlagensfeber anbefales nå behandling i 5 dager og i 10 dager ved første residiv (Antibiotika i primærhelsetjenesten. Helsedirektoratet). Tidlig penicillinbehandling kan forhindre utvikling av revmatisk feber, men synes ikke å påvirke poststreptokokk glomerulonefritt. Invasive GAS-infeksjoner: Se kapittel T1 Nekrotiserende fasciitt. Ved tidligere straksallergiske reaksjoner på penicillin vil erytromycin, være alternativ.

Legemiddelomtaler og preparater

Amoksicillin

Azitromycin

Betalaktamasefølsomme penicilliner

Bredspektrede penicilliner

Antivirale penicilliner

Fenoksymetylpenicillin

Klindamycin

Makrolider

Kilder

Helsedirektoratet. Antibiotika i primærhelsetjenesten. Infeksjoner i øvre luftveier. Oppdatert 2022. 

Hurst JR, Brouwer S, Walker MJ, McCormick JK. Streptococcal superantigens and the return of scarlet fever. PLoS Pathog. 2021;17(12):e1010097. doi: 10.1371/journal.ppat.1010097.