T1.16.3 Piskemark, hakemark, strongyloidiasis
Publisert: 14.10.2016
Generelt
Disse innvollsmarkene er meget utbredt i fattige deler av verden og importeres ikke sjelden til Norge med adoptivbarn, innvandrere, u‑landsarbeidere etc. Ingen sekundær smitte til nærmiljøet i vårt land. Piskemark og hakemark må gjennomgå et larvestadium i fuktig jordsmonn, mens strongyloidiasis også har et endogent stadium hvor larver i tarmen invaderer slimhinnen (autoinfeksjon).
Symptomer
Infeksjon med piskemark (Trichuris trichiura) og hakemark (Ancylostoma duodenale og Necator americanus) forløper vanligvis asymptomatisk, men kan ved uttalt infeksjon gi abdominalsmerter og diaré (piskemark) eller anemi og hypoproteinemi (hakemark). Strongyloidiasis (Strongyloides stercoralis) er oftest asymptomatisk, men kan hos immunsupprimerte (hiv-smittede, cytostatika- og steroidbehandlete) anta et livstruende forløp med hyperinfeksjon og multiorganaffeksjon (lunger, lever, hjerne etc.) og sekundær gramnegativ sepsis.
Diagnostikk
Stilles ved påvisning av karakteristiske egg (larver ved strongyloidiasis) i avføringen. Ved Strongyloides hyperinfeksjon kan store mengder larver påvises i avføring, venstrikkelaspirat, luftveissekret etc. Slike pasienter har (paradoksalt) ofte normalt antall eosinofile leukocytter i perifert blod. Påvisning av spesifikke antistoffer ved strongyloidiasis.
Behandling
Piskemark: Mebendazol 100 mg × 2 i 3 dager eller 500 mg som engangsdose. Alternativt albendazol 400 mg × 1 i 3 dager.
Hakemark: Mebendazol 100 mg × 2 i 3 dager eller 500 mg som engangsdose. Alternativt albendazol 400 mg som engangsdose.
Strongyloidiasis: Ivermectin 200 μg/kg kroppsvekt × 1 (9–12 mg til voksne) i 2 dager. Alternativt albendazol 400 mg × 2 i 7 dager. Behandling av hyperinfeksjon er en spesialistoppgave. (Ivermectin subkutant).