Egenskaper

Bredspektret middel mot nematoder (rundormer) og ektoparasitter (skabb og lus). Ingen effekt på trematoder og cestoder. Hemmer parasittens nevrotransmisjon. Ved lokal bruk virker ivermektin på kloridkanaler og har gjennom påvirkning av lipopolysakkarid-indusert produksjon av cytokiner en antiinflammatorisk effekt.

Farmakokinetikk

Absorberes godt fra tarm. Krysser ikke blodhjernebarrieren. Halveringstid 12–35 timer. Metaboliseres i lever (> 95 %), utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Absorpsjonen fra hud er lav ved topikal bruk.

Indikasjoner

Førstehåndsmiddel ved strongylodiasis, kutan larva migrans, samt alvorlig («norsk») skabb. Behandling av onkocerkiasis (elveblindhet) i samråd med spesialist i infeksjonssykdommer/tropemedisin. Lokal bruk: Inflammatorisk rosacea (papler og pustler).

Dosering og administrasjon

1. Systemisk bruk. Standarddosen 0.2 mg/kg kroppsvekt tilsvarer 9–12 mg til voksen pasient.

   1. Strongyloidiasis: Voksne og barn > 1 mnd: 0.2 mg/kg kroppsvekt som engangsdose til immunfriske. Alternativt 0.2 mg/kg kroppsvekt x 1 dag 1,2,14 og 15 ved immunsuppresjon, og etter individuell vurdering. Behandling av hyperinfeksjon (disseminert strongyloidiasis; akutt livstruende tilstand) er en spesialistoppgave.

   2. Kutan larva migrans: Voksne og barn > 1 mnd: 0.2 mg/kg kroppsvekt som engangsdose. Ved uttalt infeksjon kan behandlingen gjentas etter 1 uke

   3. Onkocerkiasis: 200 μg/kg kroppsvekt som engangsdose, etter at det er gitt doksysyklin 100 mg daglig i 4-6 uker for å sterilisere de voksne hunnmarkene. Spesialistoppgave.

   4. Alvorlig skabb:  0.2 mg/kg kroppsvekt som engangsdose. Bør gjentas etter 2 uker

   Ivermectin skal tas på fastende mage.  

2. Lokal bruk.  Påføres en gang daglig i inntil 4 måneder. Effekt bør sees etter 4–8 ukers behandling.

Overdosering

Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Uvanlige ved engangsdosering. Evt bivirkninger relatert til inflammatorisk reaksjon på døende parasitter. Mindre enn 4 %; takykardi, ødem, svimmelhet, kløe, diareé, kvalme, oppkast, ortostatisk hypotensjon, asteni, magesmerter, anoreksi, obstipasjon, somnolens, tremor, utslett, urticaria, myalgi, hodepine og feber. Ivermektin kan føre til alvorlig livstruende encefalitt hvis det gis til pasienter som samtidig har loiasis (Loa Loa). 

Ved behandling av skabb er forbigående forverring av hudkløe ikke uvanlig. Ved lokal bruk: Hudirritasjon. 

Graviditet og amming

Graviditet: Teratogen effekt i dyrestudier. Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Bør unngås hos gravide.

Amming: Overgang til morsmelk ca 30 %. Mindre enn 10 % er estimert å bli tatt opp av barnet fra morsmelk og anses å ikke ha klinisk betydning. Gis kun til mødre som ammer hvis forventet fordel oppveier mulig risiko for spebarnet.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet hos pasienter med alvorlig leversvikt.