G7.1.21 V
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|---|---|
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Vaksiner |
Gravide bør ikke få levende, svekkede virusvaksiner, f.eks. rubellavaksine og gulfebervaksine. Det er imidlertid ikke påvist fosterskade pga. vaksinasjon av gravide kvinner. Toksoider eller inaktiverte vaksiner medfører ikke økt risiko for gravide og fosteret. Erfaringsgrunnlaget for enkelte vaksiner er imidlertid lite, og i enkelttilfeller må smitterisiko være avgjørende for om man skal vaksinere eller ikke. Dokumentasjonen for polio- og stivkrampevaksine er god, og disse ansees ufarlige i svangerskapet. H1N1-influensa hos gravide øker risikoen for svangerskapskomplikasjoner. Derfor anbefales profylakse ved influensaepidemier. For H1N1-vaksinen er det ingen holdepunkter for skadelige effekter |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Det er godt dokumentert at valproat øker risikoen for nevralrørsdefekter (trolig til totalt 1–2 % av de eksponerte fostrene), og slik behandling er indikasjon for prenatal diagnostikk. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Det er også mistanke om at eksponering for valproat under svangerskap kan påvirke kognitiv og atferdsmessig utvikling hos noen barn. Se også G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Opplysninger mangler. Se Glukokortikoider G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk). |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes av gravide |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes praktisk talt ikke etter peroral tilførsel. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet |
|
Opplysninger mangler |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
|
Opplysninger mangler |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Foreliggende studier gir ikke holdepunkter for økt risiko for misdannelser ved bruk av venlafaksin i svangerskapet. Seponeringssymptomer er påvist hos nyfødte når mor har brukt legemidlet nær termin |
|
Vernakalant |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist teratogen effekt |
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Vilanterol |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
Vinkaalkaloider |
|
Kontraindisert hos gravide. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. Teratogent hos forsøksdyr |
|
Vitamin A |
Normalt inntak av vitamin A er viktig. Både mangel på vitamin A og svært høye doser av vitamin A er skadelige for fosteret. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
Vitamin B-kompleks inkl. kombinasjoner (Bevitrio) |
Ingen kjente risikoer. |
Vitamin D |
Normalt inntak av vitamin D ansees å være viktig. Det er mistanke om at overdosering kan medføre misdannelser, men dette er ikke endelig avklart. Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. |
Vitamin K |
Ved bruk av antiepileptika bør både moren og barnet få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin |
Vitamin K-antagonister |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskadelig effekt. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se L5 Bruk i graviditet og ved ammingL5 AntidepressivaBruk under graviditetens siste måned kan øke risikoen for postpartumblødning. |