G7.1.1 A
Legemiddel |
Dokumentasjon vedrørende bruk under graviditet |
|---|---|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskadelige effekter. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Blødningsrisiko må tas i betraktning |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Teratogent hos dyr. Virkningsmekanismen tilsier også at bruk hos gravide bør unngås. |
|
ACE‑hemmere |
Skal ikke brukes av gravide. Risiko for nyreskade hos fosteret (renal dysplasi), vekstrestriksjon og fosterdød, spesielt ved eksponering i 2. eller 3. trimester. Én studie har vist økt risiko for misdannelser ved bruk i første trimester, mens andre studier tyder på at risikoen ikke er større enn for andre antihypertensiva eller ved ubehandlet hypertensjon |
Kan gi elektrolyttforstyrrelser i fosteret, se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) Se også G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Ingen holdepunkter for fosterskade |
|
Prospektive studier av gravide eksponert i 1. trimester har ikke gitt holdepunkter for skadelige effekter på fosteret. Se også G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Gir høy frekvens av en rekke ulike misdannelser bl.a. i sentralnervesystemet, ansikt og hjerte. Må seponeres to år før ev. graviditet pga. lang halveringstid for fosterskadelige metabolitter. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Actinomycin (= daktinomycin) |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Uheldige effekter på immunresponser hos det nyfødte barn kan ikke utelukkes |
|
Opplysninger mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Endogen substans med kort plasmahalveringstid. Noen få kasuistikker har ikke vist skadelige effekter på fosteret |
|
Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister |
|
Adrenerge beta-2-reseptoragonister |
|
Adrenerge betareseptorantagonister |
|
Adrenerge reseptoragonister |
Bruk av beta-2-reseptoragonister: se eget punkt. Kortvarig bruk av uspesifikke agonister i krisesituasjoner: Mangelfulle data |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at afatinib ikke bør brukes av gravide. |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Systemisk eksponering etter lokal applikasjon i øyet er lav. Ved systemisk bruk: Virkningsmekanismen tilsier risiko for skadelige effekter på fosteret. Det anbefales å bruke sikker prevensjon i 6 måneder etter seponering. |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Absorberes i liten grad systemisk, men metabolitter kan absorberes i større grad. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Opplysninger mangler. Det er ikke kjent om aksikabtagen ciloleucel kan overføres til fosteret og forårsake fostertoksisitet, inkludert B-celletap. |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos gravide. Dyreforsøk har vist reproduksjonstoksisk og teratogen effekt. |
|
Bruk i første trimester bør unngås, da albendazol er teratogent hos forsøksdyr. Erfaring med bruk hos gravide tilsier at behandling i 2. og 3. trimester ikke medfører skadelige effekter |
|
Aldosteronantagonister |
Anbefales ikke brukt pga. risiko for endokrine bivirkninger. Se de enkelte virkestoffene |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier en mulig effekt på fosterets vekst og utvikling, og det er sett misdannelser hos dyr. |
|
Kontraindisert i svangerskap. Kan forårsake lymfocyttdeplesjon i fosteret |
|
Alfa-1-, betareseptorantagonister, kombinerte |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se og G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
Alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge |
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
Opplysninger mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Kan betraktes som trygt, absorberes i liten grad systemisk |
|
Skal ikke brukes av gravide, da andre legemidler som griper inn i renin-angiotensin-systemet er skadelige for fosteret |
|
Alitretinoin |
Kontraindisert ved graviditet. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under behandling og minst 1 måned etter avsluttet behandling. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
Alkylerende cytostatika |
Strukturelle misdannelser oppstår hos en stor del av fostre eksponert i 1. trimester. Mindre risiko i 2. og 3. trimester, men intrauterin vekstrestriksjon, prematuritet og beinmargsdepresjon forekommer hyppig. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
Alkylsulfonater |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Fosterskade er påvist i dyreforsøk |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk). |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Altretamin |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset |
|
Ambrisentan |
Kontraindisert ved graviditet. Teratogent i dyreforsøk. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon. |
Teratogene effekter er ikke påvist, men uheldig virkning på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling kan ikke utelukkes. Abstinens hos det nyfødte barnet er rapportert. Misbruk er også assosiert med preeklampsi, intrauterin vekstrestriksjon og for tidlig fødsel, men blandingsmisbruk og andre risikoforhold kan bidra. |
|
Amfotericin B |
Teratogene effekter er ikke rapportert. Generell toksisitet tilsier tilbakeholdenhet |
Amilorid |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
Aminoeddiksyre (glysin) |
Endogen substans, betraktes som trygt |
Aminoglykosider |
Bør unngås i 2. og 3. trimester pga. risiko for skade på fosterets 8. hjernenerve og døvhet. Må bare brukes i nødsfall, over kortest mulig tidsrom og med nøyaktig kontroll av plasmakonsentrasjonen |
Aminolevulinsyre |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. |
Aminopenicilliner |
|
Aminosalisylsyreforbindelser |
Sulfasalazin, se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) Begrenset erfaring med 5-ASA-forbindelser, men studier med mesalazin har ikke gitt holdepunkter for teratogen effekt |
Begrenset klinisk erfaring. Intrauterin vekstrestriksjon har vært rapportert, men kan skyldes underliggende sykdom og samtidig annen medikasjon. Risiko for utvikling av hypotyreose hos barnet |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Amoksicillin + klavulanat |
Amoksicillin anses trygt å bruke under graviditet. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) . Det foreligger mindre erfaring med bruk av klavulanat under graviditet. |
Opplysninger mangler. Liten systemisk absorpsjon ved lokal bruk tilsier at risiko er liten. Bør ikke brukes på store hudoverflater eller under okklusjon |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Amylmetakresol |
Betraktes som trygt. |
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Opplysninger mangler |
|
Androgener/anabole steroider |
Kan forårsake virilisering av jentefostre |
Angiotensinkonverterende enzymhemmere |
|
Opplysninger mangler |
|
Angiotensin II‑reseptorantagonister |
Har gitt lignende skader som ACE-hemmere i dyreforsøk og er derfor kontraindisert |
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Absorberes i liten grad systemisk. Ingen holdepunkter for fosterskadelige effekter. Ansees som førstevalg til gravide |
|
Antazolin |
|
Anthelmintika |
Se de enkelte virkestoffene |
Antiandrogener |
Kan forårsake feminisering av guttefostre |
Antidiabetika, perorale |
Kan passere placenta og forårsake føtal hypoglykemi. Skal som hovedregel ikke brukes av gravide. Det har kommet tilstrekkelig sikkerhetsdokumentasjon til at mange har tatt i bruk metformin i behandling av gravide når livsstilsråd ikke er tilstrekkelig. De fleste studiene gjelder behandling i 2. og 3. trimester. |
Antiepileptika |
Bruk av antiepileptika under svangerskap krever særdeles omhyggelig overvåking fordi pasienten må fortsette behandlingen for å unngå anfall, samtidig som medisineringen må tilpasses for å redusere risikoen for skade på fosteret. Forekomsten av medfødte misdannelser er høyere hos barn av mødre som bruker antiepileptika (4–6 %) enn i den generelle befolkningen (2–3 %). Kombinasjon av flere antiepileptika øker risikoen. Foruten strukturelle misdannelser er det også mistanke om uheldige virkninger på fosterets sentralnervesystem og mentale utvikling, særlig når det gjelder valproat. Det finnes foreløpig lite informasjon om de nyere antiepileptika. Om mulig bør en bruke monoterapi og tilstrebe lavest mulig dosering og jevnest mulig serumkonsentrasjon. Men det er av største viktighet å opprettholde optimal kontroll av epileptiske anfall. Flere undersøkelser tyder på at folsyretilskudd beskytter fosteret mot nevralrørsdefekter. Både moren og barnet bør få vitamin K i forbindelse med fødselen for å beskytte mot koagulasjonsforstyrrelser og blødningsrisiko det første døgnet. Ved bruk av enzyminduserende antiepileptika anbefales også peroralt vitamin K-inntak de siste 4 ukene før termin. Se også de enkelte virkestoffene |
Antihistaminer (H1‑antagonister) |
Det er ingen holdepunkter for at antihistaminer er skadelige for fosteret |
Antiinflammatoriske midler, ikke‑steroide |
|
Antikoagulantia, perorale |
Kan gi diverse alvorlige misdannelser (f.eks. brusk- og knokkeldefekter med bl.a. hypoplastiske ansiktsforandringer) og fosterdød eller abort. Risiko for intrakranielle blødninger som gir misdannelser (bl.a. lokalisert cerebral atrofi, encefalocele) også i 2. og 3. trimester. Skal ikke brukes av gravide |
Antikolinergika |
Ingen holdepunkter for teratogen effekt. Antikolinerge midler gitt nær fødsel kan gi effekter på fosterets hjerterytme. For nyere antikolinergika mangler erfaring med bruk hos gravide |
Antikolinesteraser |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset |
Antimalariamidler |
Selv om flere antimalariamidler kan være teratogene (se de enkelte virkestoffene), er malaria forbundet med større risiko for fosteret og fare for alvorlig sykdom hos moren. Gravide som ikke kan unngå opphold i malariaområder må gis profylakse, og oppstått malaria skal behandles med full intensitet |
Antimetabolitter |
|
Antimykotika |
Unngå om mulig systemisk behandling av gravide. Se også de enkelte virkestoffene |
Antipsykotika |
Ingen holdepunkter for strukturelle misdannelser. Muligheten for at langvarig eksponering kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne og mentale funksjoner kan ikke utelukkes. Ekstrapyramidale symptomer kan forekomme hos barnet ved behandling med høye doser i siste trimester |
Antitrombin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
Antitymocyttimmunglobulin (kanin) |
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
Antivirale midler |
Data mangler for de fleste antivirale midler. Dette er toksiske virkestoffer (de fleste er mutagene og teratogene i forsøksdyr) som man bør være forsiktig med under graviditet, med mindre sterke indikasjoner foreligger. For aciklovir og lamivudin foreligger det imidlertid ingen holdepunkter for skadelige effekter. Ved nødvendig behandling, som ved hiv-infeksjon, vil man vanligvis kontinuere pågående effektiv behandling, og midlene brukes også for å forhindre infeksjon av barnet. Systemiske effekter kan ikke utelukkes ved lokal bruk. Se også de enkelte virkestoffene. |
Anti‑Xa (lavmolekylært heparin) |
Antas å ikke passere placenta. Klinisk erfaring mangler for nyere preparater innen denne gruppen |
Antrasykliner |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Opplysninger mangler |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Skal ikke brukes av gravide fordi fosterdød er sett hos dyr ved eksponeringsnivåer som tilsvarer terapeutisk bruk hos mennesker. |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk er mangelfulle |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Arginin |
Endogen substans. Opplysninger mangler |
Argipressin |
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos gravide. |
Erfaring med bruk hos gravide er svært begrenset. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Aromatasehemmere |
Opplysninger mangler |
Artemeter |
Begrenset erfaring med bruk hos gravide. Dyreforsøk har vist embryotoksisk effekt. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
Erfaring med bruk i første trimester er begrenset. Teratogent i forsøksdyr. Bør unngås i første trimester dersom andre midler er effektive. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
5‑ASA‑preparater |
|
Opplysninger mangler. Det er sett teratogene effekter i dyr. |
|
Asenapin |
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
Asparaginase (= crisantaspase) |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Atezolizumab |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt. |
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Ingen holdepunkter for skadelige effekter på fosteret |
|
Opplysninger mangler |
|
AT1‑reseptorantagonister |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Dyreforsøk har vist fosterskade |
|
Erfaring med bruk hos gravide mangler |
|
Avelumab |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Virkningsmekanismen tilsier mulig fosterskadelig effekt |
Ved immunsuppressiv behandling er det ikke funnet sikre holdepunkter for økt misdannelsesfrekvens, men intrauterin vekstrestriksjon og svekket hematopoese er observert hos enkelte barn. Uheldige langtidseffekter på barnet kan ikke utelukkes. Se også G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Azelain |
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset |
Erfaring med bruk hos gravide mangler. Systemisk eksponering er minimal ved lokal bruk. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk) |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset, men ingen holdepunkter for teratogen effekt |
|
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset |