G16 Legemiddelanalyser, rusmiddelanalyser og farmakogenetiske analyser

Publisert: 14.11.2017

Ingebjørg Gustavsen, Mimi Stokke Opdal

Generelt

Legemiddelanalyser og rusmiddelanalyser benyttes til kontroll av legemiddelbehandling, utredning og behandling av forgiftninger og for å behandle misbruk. Kravene til prøvemedium, analysekvalitet og metoder avhenger av problemstilling og analyttens egenskaper.

Analyse med immunologisk eller enzymatisk metode innebærer visse usikkerheter mht. analysespesifisitet, kryssreaksjoner og identifikasjon av analytt. Immunologisk metode benyttes i stor grad ved dosejustering under vedlikeholdsbehandling, f.eks. for litium og aminoglykosider. Immunologiske og enzymatiske metoder kan også være nyttige ved spørsmål om forgiftninger, f.eks. for paracetamol og etanol. Slike analyser er ofte tilgjengelige 24 timer i døgnet på sykehus.

Kromatografisk analysemetode, ofte koblet til identifikasjon ved hjelp av massespektrometri, øker spesifisitet og sikkerhet når det gjelder identifikasjon av analytten i betydelig grad. Slike analyser utføres i Norge først og fremst på dagtid ukedager, og andelen analyser som utføres ved slik metode er økende. En stor del av analyseresultatene fra de klinisk farmakologiske laboratoriene ledsages av klinisk farmakologisk fortolkning. I mange tilfeller vil fortolkningen være nødvendig for at rekvirenten skal ha nytte av svaret.

En oversikt over analyser som utføres i Norge finnes på farmakologiportalen.no Adekvat fortolkning av analyseresultater forutsetter tilgang til relevante kliniske opplysninger, især opplysninger om døgndose, intervall mellom siste dose og prøvetaking, varighet av behandling, bruk av andre legemidler og patofysiologiske forhold. Optimalt utbytte forutsetter derfor i stor grad nært samarbeid mellom kliniker og klinisk farmakolog og at rekvirent oppgir problemstilling og tilstrekkelige opplysninger om klinikk og rusmiddel-/legemiddelbruk.

Legemiddel- og/eller rusmiddelanalyser er aktuelle på tre hovedområder:

  1. Terapikontroll.  TDM - Therapeutic drug monitoring - ofte ved langtidsbehandling hvor den terapeutiske effekt vanskelig kan måles direkte; ved stor variabilitet mellom dose og konsentrasjon (særlig for de legemidlene som har smalt terapeutisk område), usikkerhet om medikamentetterlevelse, organsvikt og spørsmål om bivirkninger og terapisvikt.

  2. Akutte forgiftninger. For eksempel alkoholer (etanol, metanol, etylenglykol), eller kombinasjoner av etanol med legemidler eller rusmidler, eller rene medikamentforgiftninger med stoffer som f.eks. litium, acetylsalisylsyre, paracetamol, teofyllin og metformin.

  3. Misbruksproblematikk. Analyse av biologisk materiale for å påvise misbruk og/eller som ledd i behandling og kontroll.

Farmakogenetiske analyser gir informasjon om polymorfismer (variant-alleler) i aktuelle gener som koder for proteiner av betydning for farmakokinetikk (metaboliserende enzymer, transportører osv.) og farmakodynamikk (reseptorer, effektorproteiner osv.) av legemidler og rusmidler. Slike analyser kan være nyttig å anvende sammen med konsentrasjonsbestemmelser av legemidler i serum/plasma for å kunne individualisere valg og dosering av legemidler (se G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper). Analysene kan enten utføres før legemiddelbehandlingen starter eller underveis ved mistanke om terapisvikt eller bivirkninger.

Aktuelle nettressurser

Underkapitler