G16 Legemiddelanalyser, rusmiddelanalyser og farmakogenetiske analyser

Publisert: 3.12.2019

Ingebjørg Gustavsen, Mimi Stokke Opdal

Generelt

Legemiddel- og/eller rusmiddelanalyser er aktuelt innenfor tre hovedindikasjoner:

  1. Terapikontroll, også kalt TDM - Therapeutic drug monitoring som ofte utføres ved langtidsbehandling hvor den terapeutiske effekt vanskelig kan måles direkte, ved stor variabilitet mellom dose og konsentrasjon (særlig for de legemidlene som har smalt terapeutisk område), usikkerhet om medikamentetterlevelse, organsvikt og spørsmål om bivirkninger og terapisvikt.

  2. Akutte forgiftninger. For eksempel alkoholer (etanol, metanol, etylenglykol), eller kombinasjoner av etanol med legemidler eller rusmidler, eller rene medikamentforgiftninger med stoffer som f.eks. litium, psykofarmaka, hjerte/kar-legemidler og metformin.

  3. Misbruksproblematikk. Analyse av biologisk materiale for å påvise misbruk og/eller som ledd i behandling og kontroll.

Kravene til prøvemedium, analysekvalitet og metoder avhenger av problemstilling og analyttens egenskaper. Ved terapikontroll og akutte forgiftninger nyttes mest plasma eller serum som prøvemedium, mens rusmidler som oftest påvises i urin.

Kromatografisk analysemetode, ofte koblet til identifikasjon ved hjelp av massespektrometri, har høy spesifisitet når det gjelder identifikasjon av analytten. Slike analyser utføres i Norge først og fremst på dagtid ukedager. Eksempler på vanlige analyser på kromatografisk metode er psykofarmaka og antiepileptika (benyttes ofte ved TDM) og rusmidler (benyttes ofte ved kontroll eller misbruksproblematikk). 

Analyse med immunologisk eller enzymatisk metode er også vanlig innenfor klinisk farmakologi. Slike analyser er ofte tilgjengelige 24 timer i døgnet på sykehus. Analysene innebærer visse usikkerheter mht. analysespesifisitet, kryssreaksjoner og identifikasjon av analytt. Eksempler på analytter på immunologisk eller enzymatisk metode er paracetamol og etanol (benyttes ofte ved spørsmål om forgiftninger) og enkelte antiepileptika og aminoglykosider (benyttes ofte ved dosejustering under vedlikeholdsbehandling).  

En oversikt over analyser som utføres i Norge finnes på farmakologiportalen.no og på nettsiden til det enkelte laboratoriet. En stor del av analyseresultatene fra de klinisk farmakologiske laboratoriene ledsages av klinisk farmakologisk fortolkning. I mange tilfeller vil fortolkningen være nødvendig for at rekvirenten skal ha nytte av svaret.

Adekvat fortolkning av analyseresultater forutsetter tilgang til relevante kliniske opplysninger som indikasjon,  patofysiologiske forhold og legemiddelopplysninger, især opplysninger om døgndose, intervall mellom siste dose og prøvetaking, varighet av behandling og bruk av andre legemidler. Optimalt utbytte forutsetter derfor i stor grad nært samarbeid mellom kliniker og klinisk farmakolog og at rekvirent oppgir problemstilling og tilstrekkelige opplysninger om klinikk og rusmiddel-/legemiddelbruk.

Farmakogenetiske analyser gir informasjon om polymorfismer (variant-alleler) i aktuelle gener som koder for proteiner av betydning for farmakokinetikk (metaboliserende enzymer, transportører osv.) og farmakodynamikk (reseptorer, effektorproteiner osv.) av legemidler og rusmidler. Slike analyser kan være nyttig å anvende sammen med konsentrasjonsbestemmelser av legemidler i serum/plasma for å kunne individualisere valg og dosering av legemidler (se G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper). Analysene kan enten utføres før legemiddelbehandlingen starter eller underveis ved mistanke om terapisvikt eller bivirkninger.

Analysekvalitet

Laboratorier som utgir analysesvar om rusmidler og legemidler må ha god fortløpende kontroll på analysekvaliteten for å vite hvor nøyaktig analysemetoden måler og for å oppdage analysefeil. Det er anbefalt å følge internasjonale og europeiske standarder for analysekvalitet. Det utføres daglig analysering av prøver med kjent konsentrasjon som skal tilfredsstille forhåndsdefinerte krav for analysen. I tillegg deltar laboratoriene i eksterne kvalitetsprorammer som innebærer at man analyserer tilsendte prøver med definert innhold. Flere av analysene er akkrediterte av Norsk akkreditering, da er dette angitt som en A på svarutskriften og/eller logoen til Norsk akkreditering er i overskriften på svarrapporten. Noen laboratorier utgir også analysens totale analytiske feil eller kun variasjonskoeffisient, se farmakologiportalen.no eller laboratoriets nettside. Også farmakogenetiske analyser er underlagt streng kontroll ved utførelse og kan være akkrediterte, se genetikkportalen.no, eller nettsiden til det enkelte laboratorium.

Underkapitler