G18 Legemiddeløkonomi – pasientens venn eller fiende

Publisert: 14.12.2015

Sist endret: 19.01.2018

Ivar Sønbø Kristiansen

Generelt

Legemiddeløkonomi i et nøtteskall

  1. Legemiddeløkonomi dreier seg ikke om å spare penger, men om å bruke knappe ressurser slik at pasienter og samfunn får mest mulig helse for pengene

  2. God legemiddeløkonomi handler ikke bare om legemiddelpris, men om behandlingseffekt og total behandlingskostnad

  3. Det er tvilsom økonomi å forskrive legemidler uten dokumentert effekt.

  4. Velg det billigste av flere legemidler som har samme behandlingseffekt.

  5. Vurdér både kostnad og nytte når det finnes flere legemidler for samme tilstand. Dersom man velger et dyrere legemiddel, bør det også være mer effektivt.

  6. Ved førstegangsforskrivning ved kroniske sykdommer bør det overveies å velge en mindre startpakning i tilfelle langtidsbehandling ikke gjennomføres.

  7. Ressurser har alltid en alternativ anvendelse. Dersom det brukes ressurser på én pasient, blir det tilsvarende mindre ressurser for en annen pasient.

På verdensbasis ble det omsatt legemidler for ca. 980 milliarder dollar i 2014, mens tallet for Norge var 22 milliarder kroner. Det utgjør i størrelsesorden 6 % av Norges helsetjenesteutgifter justert for merverdiavgift. Denne andelen er lavere enn i de fleste andre industriland, men det er likevel god grunn til å vurdere legemiddelbruken kritisk. I mange land, herunder Norge, er helseøkonomi tatt i bruk for å vurdere om legemidler skal finansieres over offentlige budsjetter. Men hva er økonomisk teori? Mange tror at faget handler om budsjettdisiplin, men økonomisk teori dreier seg ikke om sparing og i liten grad om penger. Økonomisk teori dreier seg først og fremst om å få mest mulig nytte, herunder helse, fra knappe ressurser. Når økonomisk teori anvendes på helsevesenet, kaller man disiplinen helseøkonomi.

Helseøkonomi belyser grovt sett to hovedområder:

  1. Finansiering, organisering og bruk av økonomiske incentiver og

  2. Prioritering og økonomisk evaluering av behandlingsalternativer.

Innenfor legemiddelområdet er det først og fremst det sistnevnte som er aktuelt, men økonomiske teorier om finansiering og konkurranse har stått sentralt når myndighetene de senere år har gjennomført store endringer i det norske apotekmarkedet.

Leger og andre helsearbeidere møter ofte økonomiske analyser og resonnementer fra legemiddelindustri eller myndigheter som ønsker å påvirke bruken av legemidler. Dette kapitlet har til hensikt å gi en enkel innføring i legemiddeløkonomi.

  1. Del 1 gir bakgrunnen for at økonomisk evaluering kan være et nyttig redskap.

  2. Del 2 omtaler det norske legemiddelmarkedet.

  3. Del 3 drøfter sammenhengen mellom helsevesenets målsetting og økonomiske analyser.

  4. Del 4 beskriver ulike typer økonomiske analyser.

  5. Del 5 gir konkrete eksempler på hvordan økonomisk evaluering kan benyttes som grunnlag for valg av legemidler.

  6. Del 6 omtaler reguleringen av legemiddelmarkedet.

  7. Del 7 omtaler forholdene i andre land.

  8. Del 8 avslutter med å drøfte usikkerheten i legemiddeløkonomiske analyser.

Underkapitler