T1.19.3 Rabies

Publisert: 20.10.2025

Trygve Kristiansen

Generelt

Rabies er en akutt encefalitt som skyldes infeksjon med rabiesvirus i slekten Lyssavirus. Klassisk rabies smitter til mennesker primært ved bitt, klor eller slikk på sår av hunder, men også andre dyr kan være smittebærere. Andre Lyssavirus kan gi rabieslignende sykdom og smitter fra flaggermus. Viruset smitter ikke gjennom hel hud. Lyssavirusene er nevrotrope og spres fra inokulasjonsstedet via perifere nerver til hjernen der de gir encefalitt. Viruset spres så videre via nerver til perifert vev inkludert spyttkjertler. Rabies forekommer over store deler av verden, mest i lav- og mellominntektsland i Afrika og Asia, og WHO estimerer over 59 000 dødsfall årlig. Klassisk rabies er ikke påvist hos dyr i Fastlands-Norge i nyere tid, men blir sporadisk påvist hos polarrev og reinsdyr på Svalbard. Ett tilfelle av rabies i flaggermus ble påvist i Valdres i 2015.

Symptomer

Inkubasjonstid avhenger av inokulasjonssted og virusmengde; vanligvis fra 1-3 måneder, men kan være fra 1 uke til over 1 år. Det kan være en prodromalfase med feber, systemiske infeksjonssymptomer og nummenhet ved inokulasjonsstedet. Omtrent 80 % vil utvikle en encefalittisk (furiøs) rabies der det kan være fluktuerende bevissthet og periodevis agitasjon. Hydrofobi og aerofobi, som kan utløse svelgspasmer, er karakteristisk. Tegn på autonom dysfunksjon som økt spyttsekresjon, økt svette og fluktuerende blodtrykk kan forekomme. Paralytisk rabies står for omtrent 20 % av tilfellene og kjennetegnes av ascenderende slappe pareser som etter hvert involverer respirasjonssmuskler. Når det oppstår symptomer, er begge former av sykdommen nær 100 % dødelig, vanligvis innen 2 uker fra symptomdebut.

Diagnostikk

Klinisk mistanke basert på symptomer med encefalitt og opplysning om eksposisjon. Spytt, hudbiopsi fra hårfestet i nakken og spinalvæske kan sendes Folkhälsomyndigheten, Stockholm for PCR. Man skal ta kontakt med laboratoriet før prøvetakning. Post mortem diagnose ved PCR av hjernevev.

Spinalvæske kan vise lett lymfocytær pleocytose. MR kan vise økt T2-signal i sentrale hjerneavsnitt og hjernestamme.

Behandling

Det finnes ingen effektiv behandling. Sykehusinnleggelse for palliasjon med liberal bruk av benzodiazepiner og morfin vil som regel være riktig behandling. Det finnes bare 33 veldokumenterte tilfeller der pasienter har fått intensivbehandling og overlevd rabies; da oftest etter ufullstendig vaksinasjon og med alvorlige nevrologiske sekveler.

Profylakse

Rabies er i stor grad mulig å forebygge. Preeksposisjonsprofylakse med vaksine anbefales ved risiko for eksponering. Unngå kontakt med flaggermus globalt, og med hunder i endemiske områder.

Det finnes to tilgjengelige rabiesvaksiner i Norge, begge basert på inaktiverte virus dyrket i cellekulturer med minst 2,5 IU per dose (se L1 Rabiesvaksine). Vaksinen settes intramuskulært i deltoid-muskelen. WHO anbefaler også intradermal administrering. Én intradermal dose på 0,1 ml intradermalt gir god vaksinerespons og kan være et kostnadsbesparende eller dosebesparende alternativ. Det er i så fall viktig at vaksinen ikke settes subkutant.

Pre-eksposisjonsprofylakse: En dose dag 0 og 7 (+ dag 28 ved immunsvikt)

Post-eksposisjonsprofylakse: Ved mistenkt eksponering vaskes bittstedet grundig med såpevann i minst 15 minutter. Det igangsettes vaksinering så tidlig som mulig, samt rabies-immunglobulin ved eksponeringsgrad 3 hos ikke-vaksinerte. Personer med immunsvikt skal ha rabies-immunglobulin og 5 vaksinedoser ved eksponeringsgrad 2 og 3.

Eksponeringsgrad 3: Defineres som dypere bitt og klor som går gjennom huden, eksponering på slimhinner, samt eksponering for flaggermus. Uvaksinerte: Vaksine dag 0, 3, 7 og 14-28 (+ 1 ekstra dose hvis immunsvikt). Rabies immunglobulin gis samtidig som første vaksinedose eller så tidlig som mulig. Vaksinerte immunkompetente: Vaksine dag 0 og 3.

Eksponeringsgrad 2: Defineres som overfladiske bitt, klor eller kontakt med spytt på overfladiske sår. Uvaksinert: Vaksinasjon dag 0, 3, 7 og 14-28 (+ 1 ekstra dose hvis immunsvikt). Vaksinerte immunkompetente: Vaksinasjon dag 0 og 3.

Eksponeringsgrad 1: Berøring av dyr eller slikking på hel hud regnes som ingen eksponering. Rengjør området, ingen ytterligere tiltak.

Humant rabies-immunglobulin doseres opp til 20 IE/kg. Infiltreres i bløtvevet rundt bittstedet. Hvis det ikke er plass til hele dosen i sårområdet, kan resten settes intramuskulært i nærliggende muskulatur. Det er ikke indikasjon for å gi rabies-immunglobulin hvis det er mer enn 7 dager siden vaksinasjon ble påbegynt. Se L1 Rabies-immunglobulin)