Egenskaper

Består av inaktivert rabiesvirus dyrket på humane diploide celler eller på kyllingembryoceller.

Indikasjoner

1. Preeksposisjonsprofylakse: Til utsatte individer (veterinærer m.fl.) som skal oppholde seg i lengre tid i endemisk område.

2. Posteksposisjonsprofylakse: Rabiesvaksine gis alltid snarest mulig til personer som må antas å være eksponert for rabiessmitte i utlandet eller på Svalbard og ved flaggermusbitt også i Norge.

   I tillegg til vaksinen bør spesifikt immunglobulin (se L1 Rabies-immunglobulin) gis samtidig med første vaksinedose hos tidligere uvaksinerte. Ubehandlet rabies er dødelig.

Dosering og administrasjon

1. Preeksposisjonsprofylakse: En dose settes intramuskulært i m. deltoideus på dag 0, dag 7 (og dag 28 ved immunsuppresjon). Revaksinasjon med 1 dose hvert 3.–5. år, alt etter infeksjonsrisiko og ev. antistoffnivå. Må alltid følges opp med 2 tilleggsdoser på dag 0 og 3 etter smitteeksponering, men en behøver da ikke å gi immunglobulin.

2. Posteksposisjonsprofylakse: Tidligere uvaksinerte: (5) 4 doser intramuskulært i m. deltoideus dag 0, 3, 7, 14-28 (og 30). Spesifikt immunglobulin gis samtidig med første vaksinedose. Vaksine og immunglobulin må gis på forskjellige steder av kroppen. Tidligere vaksinerte: 2 doser intramuskulært i m. deltoideus (dag 0 og 3).
   Immunsvekkede bør få posteksponeringsprofylakse med 5 doser og spesifikt immunglobulin som om de var uvaksinerte, uavhengig av tidligere vaksiner.

Bivirkninger

Lokalreaksjoner og temperaturstigning.

Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner

Ingen kontraindikasjoner ved postekposisjonsprofylakse (gis på vitale indikasjoner). Ved preeksposisjonsvaksinasjon: Alvorlige allergiske reaksjoner overfor innholdsstoffer eller rester fra produksjonen som kan finnes i vaksiner som tetrasykliner, streptomycin, neomycin og kryssreagerende aminoglykosider.