Generelt

Bestemmelse av nyrefunksjon, nyrefunksjonsfordeling, ev. funksjonsfordeling mellom øvre og nedre nyreanlegganlegg etter intravenøs injeksjon av radiofarmakon med nyreeliminasjon og avbildning med gammakamera.

Indikasjoner

Bestemmelse av funksjonsfordeling mellom de to nyrene, ev. deler av samme nyre ved flere anlegg. Påvisning av urinveisobstruksjon forutsetter renografi utført under forsert diurese, dvs. renografi med forutgående væskebelastning og intravenøs furosemid. Skille mellom utvidet nyrebekken med fritt avløp og utvidet nyrebekken med avløpshinder. Prognostisk vurdering ved akutt nyresvikt (f.eks. ved akutt tubulær nefropati). Kontrollundersøkelse etter pyelo- og ureteroplastikk. Vurdering av nyretransplantatfunksjon umiddelbart etter operasjon og i oppfølging. Utredning av pasienter med symptomatisk vandrenyre. Undersøkelse på funksjonell betydning av nyrearteriestenose («kaptoprilscintigrafi») hos pasienter med høy sannsynlighet for renovaskulær hypertensjon utføres stort sett ikke lenger og vil ikke bli nærmere omtalt.

Hva metoden yter

Standard metode til bestemmelse av funksjonsfordeling mellom de to nyrene. GFR kan bestemmes ut fra gammakameramåling, men beregnes med høyest nøyaktighet med blodprøvemåling. Årsak til funksjonsreduksjon er oftest ikke mulig med ordinær renografi, men diureserenografi kan bidra til å avgjøre om det foreligger urinveisobstruksjon og grad av avløpshinder. Ved betydelig utvidet nyrebekken får man en reservoareffekt med langsom utskillelse selv uten avløpshinder som årsak, og som dermed kan være umulig å skille fra avløpshinder. Ved redusert nyrefunksjon kan det være umulig å vurdere avløpsforhold selv ved diureserenografi. Dersom pasienten er dårlig hydrert vil renografikurvene vise forløp som for redusert nyrefunksjon. Ved akutt nyresvikt vil høyt parenchymalt opptak av ^99mTc-MAG3 indikere god prognose med høy sannsynlighet for normalisering av nyrefunksjon når årsak til nyresvikten rettes.

Bivirkninger

Allergiske reaksjoner kan forekomme.

Kontraindikasjoner

Forsiktighet med væskebelastning må utvises hos pasienter med alvorlig hjertesvikt.

Forberedelser

Pasienten møter vanlig hydrert til ordinær renografi og GFR-målinger. Siste timen før diureserenografi skal pasienten ha drukket ca. 20 ml væske/kg kroppsvekt.

Fremgangsmåte

Intravenøs injeksjon av 37 - 185 ^99mTc-DTPA (^99mTc-dietylentriaminpentaacetat), eller 75-100 MBq ^99mTc-MAG3 (99mTc-merkaptoacetyltriglysin). For renografi kombinert med blodprøvemåling for GFR er 37 MBq tilstrekkelig. Kontinuerlig registrering av renalt og pararenalt aktivitetsforløp i ca. 20 minutter. Ev. plasmaprøve® for GFR-målinger.

Dosimetri

Effektiv dose ^99mTc-MAG3 7,0 µSv/MBq, ^99mTc-DTPA 4,9 µSv/MBq.

Legemiddelomtaler og preparater

L8 Enalapril

L8 Furosemid

L8 Kaptopril

Referanse

Taylor AT, Brandon DC, de Palma D, et al. SNMMI Procedure Standard/EANM Practice Guideline for Diuretic Renal Scintigraphy in Adults With Suspected Upper Urinary Tract Obstruction 1.0. Semin Nucl Med. 2018;48(4):377-390. doi:10.1053/j.semnuclmed.2018.02.010