Generelt

Radiologisk diagnostikk har hatt en enorm utvikling de siste tiår. Blant annet har digitalisering av bilder muliggjort ekspertvurderinger / «second opinion» på annet sykehus, umiddelbart etter at en undersøkelse er utført. Digitaliseringen gir også klinikerne tilgang til røntgenbilder på sin egen PC.

Radiologiske avdelinger har gjennom intervensjonsradiologien fått nye terapeutiske oppgaver. Utvikling av nye katetre, ledere, ballonger, metallstrømper (stenter), emboliseringsmateriell og farmaka har utvidet radiologens arbeidsområde. Henvisende lege må i større grad enn tidligere konsultere radiologen om den diagnostiske og terapeutiske verdi, og om risiko for bivirkninger og komplikasjoner ved ulike undersøkelser og prosedyrer. Radiologen har imidlertid ansvaret for undersøkelsen/behandlingen.

Både henvisende lege og den radiologiske avdelingen har et ansvar for å gjøre pasienten oppmerksom på hensikten med undersøkelsen/behandlingen, og hvilket ubehag/risiko den kan medføre. Henvisende lege bør også være oppmerksom på, at i henhold til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og EU-direktiv 2013/59/Euratom, skal metoder uten ioniserende stråling (ultralyd, MR) foretrekkes hvis disse gir nødvendig diagnostisk informasjon. Henvisende lege bør presentere problemstillingene på en slik måte at radiologen kan velge passende modalitet.

Kontrastmidler

Ved mange røntgen- og MR-undersøkelser, og til en viss grad ultralydundersøkelser, vil man ta i bruk kontrastmidler. Disse brukes for å forandre vevenes eller kroppsvæskenes egenskaper i forhold til bildediagnostisk apparatur. Kontrastmidlene forandrer attenuasjon-, signal- og støyforholdet slik at man kan fremstille, fremheve eller avdempe anatomiske strukturer i forhold til det bildet teknikken ellers ville ha gitt. I tillegg til anatomiske forhold, ønsker man ofte funksjonelle aspekter fremstilt, f.eks. fokal gjennomblødning, vev eller organers kontrast-oppladning/kontrastutskillelse, motilitet, passasjehindre etc. Henvisende lege må gjøre radiologisk avdeling oppmerksom på kjent allergi eller tidligere reaksjon på kontrast-midler, astma eller alvorlig hjertesvikt, likeså diabetes, alvorlig nyresykdom eller myelomatose. De fleste avdelinger vil kreve opplysninger om kreatinin / GFR ved henvisning til undersøkelser som krever bruk av kontrast-midler, fordi bruk av kontrastmidler (både for MR og CT/røntgen) kan gå ut over nyrefunksjonen. Oppvæsking før kontrast eksposisjon hos pasienter med nyresvikt minsker eventuelt kontrastindusert nyreskade. Alvorlige komplikasjoner som for eksempel nefrogen systemisk fibrose, er svært sjelden.

Nettressurser

Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser - Anbefalinger for primærhelsetjenesten [IS–1899]. Helsedirektoratet 2014.

Kilder

T24 Kontrastmidler