Norsk legemiddelhåndbok

Refusjon Varsler Om oss

Søk

• Terapikapitler

  • T Terapikapitlene
  • T1 Infeksjonssykdommer
  • T2 Kreftsykdommer
  • T3 Endokrine sykdommer
  • T4 Blodsykdommer
  • T5 Psykiske lidelser
  • T6 Nevrologiske sykdommer
  • T7 Øyesykdommer
  • T8 Hjerte- og karsykdommer
  • T9 Allergi
  • T10 Nedre luftveissykdommer
  • T11 Sykdommer i øvre luftveier, øre, munn og svelg
  • T12 Mage- og tarmsykdommer
  • T13 Nyre- og urinveissykdommer
  • T14 Gynekologiske sykdommer og antikonsepsjon
  • T15 Graviditet, fødsel og amming
  • T16 Hudsykdommer
  • T17 Muskel- og skjelettsykdommer
  • T18 Immunsykdommer og transplantasjoner
  • T19 Feber, kvalme, svimmelhet m.m.
  • T20 Smerter
  • T21 Palliativ behandling
  • T22 Anestesi
  • T23 Ernæring, væskesubstitusjon og elektrolyttforstyrrelser
  • T24 Radiologi og nukleærmedisin
    • T24.1 Radiologi
    • T24.2 Nukleærmedisin
      • T24.2.1 Nukleærmedisinsk diagnostikk
        • T24.2.1.1 Hjernefunksjon
        • T24.2.1.2 Tyreoideaundersøkelse
        • T24.2.1.3 Jodopptak
        • T24.2.1.4 Lungeundersøkelse
        • T24.2.1.5 Hjertets pumpefunksjon med EKG-styrt likevekts-radionuklid ventrikulografi (MUGA )
        • T24.2.1.6 Myokard perfusjonsundersøkelse
        • T24.2.1.7 Hjerteamyloidose med transtyretinavleiring
        • T24.2.1.8 Hepatocyttfunksjon/galleveisundersøkelse
        • T24.2.1.9 Gallesyreutskillelse
        • T24.2.1.10 Nyrefunksjonsundersøkelser. Renografi, måling av glomerulær filtrasjonshastighet (GFR )
        • T24.2.1.11 Nyrebarkundersøkelse
        • T24.2.1.12 Nevroendokrine tumores
        • T24.2.1.13 Paratyreoideaundersøkelse
        • T24.2.1.14 Skjelettundersøkelse
        • T24.2.1.15 Påvisning av ektopisk ventrikkelslimhinne (Meckels divertikkel)
        • T24.2.1.16 Gastrointestinal blødning
        • T24.2.1.17 Lokalisering av vaktpostlymfeknute (sentinel node)
        • T24.2.1.18 Positronemisjonstomografi med integrert CT(PET/CT) eller integrert MR (PET/MR)
        • T24.2.1.19 Andre undersøkelser
      • T24.2.2 Nukleærmedisinsk behandling
    • T24.3 Kilder
  • T25 Avleiringssykdommer

• Legemiddelkapitler

• Generelle kapitler

• Hastebehandling

T24.2.1.5 Hjertets pumpefunksjon med EKG-styrt likevekts-radionuklid ventrikulografi (MUGA )

Publisert: 22.09.2021

Generelt

Ved EKG-styrt likevekts-radionuklid ventrikulografi benyttes ^99mTc-merkete autologe erytrocytter for merking av blod. Undersøkelsen omtales gjerne som MUGA. MUGA er et akronym for multigated acquisistion. Undersøkelsen baseres på det forhold at grad av radioaktivitet vil være proporsjonalt med volum og dermed vil også endring i radioaktivitet per tidsenhet vil være proporsjonalt med endring av volum. Således kan man ved undersøkelsen måle venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon og dynamiske parametre som f.eks, maksimal tømningshastighet (peak-emptying rate (PER) og maksimal fylningshastighet (peak-filling rate, PFR). Undersøkelsen kan også gi informasjon om regionale fase- og amplitydeavvik. Som følge av at hjerterytmen normalt varierer noe er akkvireringen er undersøkelsen best egnet for systoliske funksjonsparametere. 

Indikasjoner

Viktigste bruk er monitorering av hjertefunksjon i form av venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon (VVEF)i hvile hos pasienter på kardiotoksisk kreftbehandling, hvor metoden mange steder er førstevalg med høyere presisjon, reproduserbarhet og repeterbarhet enn ekkokardiografi. Beregning av VVEF ved MUGA er uavhengig av ventrikkelform. Undersøkelsen kan også benyttes for måling av VVEF ved mistanke om hjertesvikt. Estimering og oppfølging av sviktgrad ved kjent hjertesykdom.

Hva metoden yter

Metoden gir pålitelige resultat for venstre ventrikkels systoliske funksjon med høy presisjon, repeterbarhet og reproduserbarhet og er således meget godt egnet for seriemålinger. Metoden egner seg ikke for undersøkelse av høyre ventrikkels funksjon. Ekkokardiografi er bedre til påvisning av klaffefeil og intrakardiale shunter, men mindre pålitelig til måling av ejeksjonsfraksjon.

Bivirkninger

Milde allergiske reaksjoner kan forekomme (pyrofosfat).

Spesielle forholdsregler

Amming må avbrytes i 48 timer etter injeksjonen. 

Kontraindikasjoner

Tidligere allergiske reaksjoner mot pyrofosfat.

Forberedelser

Ingen. Fire timers faste eller kun et lett måltid noen timer før anbefales av enkelte fordi et stort måltid gir forhøyet hvileminuttvolum, men tiltaket har tvilsom klinisk betydning.

Fremgangsmåte

Autologe erytrocytter merkes in vivo eller kombinert in vivo/in vitro med ^99mTc-perteknetat etter forbehandling med Sn(II)-pyrofosfat. Ca.10 minutter etter merking foretas EKG-synkronisert dynamisk, planar avbildning med inklusjon av 300 - 800 hjerteslag. Så lavt antall som 150 hjerteslag gir brukbart resultat når man kun er ute etter VVEF. Standard projeksjon for avbildning er venstre skrå forfra («left anterior oblique», LAO) for optimal separasjon av venstre og høyre ventrikkel og med ca. 10 % kaudal tilt for best mulig separasjon av venstre ventrikkel og venstre atrium. Registrering i hvile i flere projeksjoner og ev. under ergometersykling kan være aktuelt for kardiologisk utredning, men benyttes i lav grad i dag. Mer optimal avbildning vil oppnås ved gated SPECT/CT, men metoden er lite utbredt og ikke påkrevd for seriemålinger av venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon.

Dosimetri

Effektiv dose 7 µSv/MBq. 

Referanse

Farrell MB, Galt JR, Georgoulias P, et. al. SNMMI Procedure Standard/EANM Guideline for Gated Equilibrium Radionuclide Angiography. J Nucl Med Technol. 2020 Jun;48(2):126-135. doi: 10.2967/jnmt.120.246405. PMID: 32499322.