T24.2.1.4 Lungeundersøkelse

Publisert: 22.09.2021

Generelt

Utføres oftest som en kombinasjon av perfusjons- og ventilasjonsundersøkelse. Perfusjonsundersøkelsen gir visualisering av blodets fordeling i lungene (lungekretsløpet) ved hjelp av intravenøs injeksjon av biodegraderbare partikler (makroaggregert albumin) som retineres i lungenes kapillærseng. Ventilasjonsundersøkelsen gir visualisering av den regionale fordeling av ventilasjonen etter inhalasjon av radioaktiv gass eller aerosol. SPECT/CT er en bedre metode enn planar avbildning som tradisjonelt har vært brukt. Ved utredning av mistenkt lungeembolisme er CT-angiografi førstevalg i de fleste tilfeller.

Indikasjoner

Mistanke om lungeembolisme, særlig når CT-angiografi ikke kan utføres (sterkt nedsatt nyrefunksjon, kontrastallergi, graviditet). Oppfølging av lungeemboli for å kontrollere om normal perfusjon er gjenopprettet (oppløsning av embolier) selv om primærdiagnostikk er utført med CT. Måling av regional lungefunksjon uansett lungelidelsens etiologi. Kombinert med spirometri for å forutsi postoperativ lungefunksjon etter påtenkt lungereseksjon. Oppfølging etter lungetransplantasjon. Mindre vanlig indikasjon er differensialdiagnose mellom primær pulmonal hypertensjon og kronisk tromboembolisk pulmonal hypertensjon og påvisning og kvantifisering av høyre-venstre kretsløpsshunt.

Hva metoden yter

Metodens har meget høy negativ prediktiv verdi med hensyn på emboli. Særlig hos eldre personer, røykere, pasienter med KOLS, sengeliggende og nyopererte pasienter kan det være regional ventilasjonsreduksjon med reflektorisk perfusjonsreduksjon uten at det foreligger lungeemboli. Undersøkelsen gir ved mistanke om akutt lungeemboli ikke-diagnostiske funn hos 10–50 % avhengig av pasientpopulasjon. CT-angiografi vil da være nødvendig for å verifisere diagnosen. Ved spørsmål om akutt lungeemboli vil i dag CT-angiografi være førstevalg. CT har en særlig fordel fremfor lungeperfusjons-/lungeventilasjonsundersøkelse hos den pasientkategori hvor sannsynligheten for å havne i kategori «ikke-diagnostisk» ved nukleærmedisinsk undersøkelse er høy (f.eks. KOLS, nyopererte, sengeliggende, storrøykere). Kombinert perfusjon-/ventilasjonsundersøkelse vil være indisert ved kontrastallergi og andre kontraindikasjoner for kontrastvæske (f.eks. nyresvikt). For utelukkelsesdiagnose hos lavrisikopasienter vil ofte en enkel perfusjonsundersøkelse være tilstrekkelig, og undersøkelsen er lite ressurskrevende. Perfusjonsundersøkelse alene benyttes ofte hos gravide.

Bivirkninger

Bivirkninger er svært sjeldne. Inhalasjon av 99mTc-teknegass og 99mTc -DTPA-aerosol er rapportert å ha provosert astmaanfall. Et fåtall alvorlige, mulig allergisk betingede bivirkninger av 99mTc-albuminpartikler er rapportert.

Spesielle forholdsregler

Amming må avbrytes i 15 timer fra start av perfusjonsundersøkelse og i 48 timer dersom også ventilasjonsundersøkelse benyttes.

Kontraindikasjoner

Hypersensitivitet mot humant serumalbumin. Ved pulmonal hypertensjon og H/V-shunter må partikkelantallet holdes på et minimum (ca. 50 000 partikler).

Forberedelser

Ingen.

Fremgangsmåte

Intravenøs injeksjon av 99mTc-albuminpartikler. Planare bilder og/eller SPECT/CT av toraks umiddelbart etter injeksjon. Deretter inhalasjon av 99mTc-DTPA-aerosol eller 99mTc-teknegass, som deponeres i alveolene. Avbildning med planare bilder og/eller SPECT/CT middelbart etter avsluttet inhalasjon. Det er også mulig å gjøre ventilasjonsundersøkelsen før perfusjonsundersøkelsen.

Dosimetri

Effektiv dose for 99mTc-DTPA-aerosol 4,9 µSv/MBq inhalert aktivitet, for 99mTc-teknegass 15 µSv/MBq og for 99mTc-MAA 11µSv/MBq. 

Referanse

Bajc, M., Schümichen, C., Grüning, T. et al. EANM guideline for ventilation/perfusion single-photon emission computed tomography (SPECT) for diagnosis of pulmonary embolism and beyond. Eur J Nucl Med Mol Imaging 46, 2429–2451 (2019). https://doi.org/10.1007/s00259-019-04450-0