T24.2.1.15 Påvisning av ektopisk ventrikkelslimhinne (Meckels divertikkel)

Publisert: 22.09.2021

Generelt

Meckels divertikkel er den vanligste medfødte misdannelse i tarmsystemet og forekommer hos 0,3–3 % av befolkningen. De fleste pasienter er symptomfrie. Hos 30–85 % foreligger ektopisk, syreproduserende ventrikkelslimhinne i divertikkelen, og sårdannelse og blødning forekommer. 99mTc-perteknetat konsentreres i så vel normal som ektopisk ventrikkelslimhinne.

Indikasjoner

Førstehåndsundersøkelse ved smertefri blødning per rektum hos barn. Mulig Meckels divertikkel hos barn og voksne.

Hva metoden yter

Høy diagnostisk nøyaktighet. SPECT/CT lokaliserer divertikkel langt bedre enn eldre, ren planar teknikk.

Bivirkninger

Ingen.

Kontraindikasjoner

Ingen.

Forberedelser

Om mulig faste minst 4 timer. Av og til benyttes forbehandling med histamin H2-antagonist (ranitidin eller cimetidin) for å øke retensjon av 99mTc-perteknetat i den syreproduserende slimhinnen og for å redusere utskillelse og tarmtransport av 99mTc-perteknetat, som transporteres både ante- og retrograd. 

Fremgangsmåte

99mTc-perteknetat gis intravenøst og umiddelbar oppstart av dynamisk bildetaking. Injisert aktivitet bestemmes hos barn utfra EANMs Dosage Card. Serie av statisk eller helst dynamisk bildetaking over 30 minutter. Forlenget bildetaking kan være nødvendig. Supplerende SPECT/CT kan være nyttig for presis lokalisering.

Dosimetri

Effektiv dose 99mTc-perteknetat 13 µSv/MBq.

Legemiddelomtaler og preparater

L12.3.1 Histamin H2-antagonister

Referanse

Stephanie E et al. SNMMI and EANM Practice Guideline for Meckel Diverticulum Scintigraphy 2.0 J Nucl Technol 2014; 42: 163-9.