Etiologi

Uretritt er en inflammasjon av uretra som kan være seksuelt overført. Påvises ved mikroskopi av urethrasekret, men brukes som klinisk begrep ved symptomer fra urethra som utflod og dysuri. Non-gonorroisk uretritt skyldes klamydia i 25–40 % av tilfellene, og det er anslått at Mycoplasma genitalium og Ureaplasma urealyticum står for hhv. 10–20 % og ca. 10 %. I de øvrige 30–40 % av tilfellene er etiologien ofte usikker, i mange tilfeller kan ikke noe kjent patogen påvises. Trichomonas vaginalis, Herpes simplex virus type 1 og 2, adenovirus og Candida sp. er sjeldnere årsaker til uretritt. Andre patogener med usikker klinisk relevans er N. meningitides, Hemophilus sp., Moraxella catharrhalis og Streptococcus sp.

Epidemiologi

Ureaplasma kan isoleres hos 30–40 % av friske, unge, seksuelt aktive menn. I noen studier har Ureaplasma urealyticum vært assosiert med 5–10 % av tilfellene med akutt non-gonorroisk uretritt. Herpes- og adenovirusinfeksjoner mistenkes å være årsak til 2–4 % av tilfellene med symptomgivende uretritt . 

Trichomonas er sjelden i Norge, men forekomsten er høy i mange land. Infeksjonen er seksuelt overførbar, men er ofte asymptomatisk hos menn. 

Symptomer

Hos menn kan uretritt gi lett utflod fra urethra og/eller litt smerte/kløe/ubehag fra fremre urethra, men manglende subjektive symptomer er ikke uvanlig. Hos kvinner er ikke uretritt så veldefinert som hos menn. Begrepet «nedre genital infeksjon» brukes om uretritt/cervicitt hos kvinner og kan gi endring/økt utflod, kløe og/eller dysuri. 

Diagnostikk

Hos menn diagnostiseres uretritt ved symptomene utflod/dysuri fra urethra og/eller mer enn 5 levkocytter per synsfelt i farget utstryk (metylenblått) fra urethra (gjøres ved venerologiske poliklinikker). Hos kvinner defineres en nedre genital infeksjon via mikroskopering av fluor. I allmennhelsetjenesten vil uretritt/cervicitt diagnosen være basert på symptomene dysuri og/eller utflod fra urethra/cervix, 

Hvis patogent agens (gonokokker, klamydia, Mycoplasma genitalium, herpes simplex virus, T. vaginalis) ikke kan påvises, kaller man tilstanden for uspesifikk uretritt. I 3–20 % av tilfellene med uspesifikk uretritt blir C. trachomatis- eller M. genitalium-infeksjon påvist hos partner. Undersøkelse av partner er indisert ved vedvarende symptomer. 

Behandling

Ved moderate symptomer avventes antibiotikabehandling til prøvesvar foreligger. Ved Trichomonas gis metronidazol 2 g som engangsdose (kan påvises med samme PCR-prøve som for testing av klamydia og gonoré).

Ved uttalte plager med påvist purulent eller mukopurulent utflod fra uretra bør antibiotikabehandling tilbys før prøvesvar foreligger. Ved non-gonorroisk uretritt der det er indisert å gi behandling før prøvesvar foreligger og ved persisterende uretrittsymptomer/-funn der mikrobiologisk agens ikke kan påvises: 

Førstevalg: Doksysyklin per oralt 100 mg x 2 (ev. 200 mg x 1) i 7 dager. 

Alternativt: Azitromycin per oralt 500 mg × 1 første dag, deretter 250 mg × 1 per oralt i 4 dager, eller erytromycin 500 mg x 2 i 7 dager. 

Ved symptomgivende persisterende eller residiverende uretritt gis alternativ til primærbehandlingen (azitromycin 5 dager, alternativt doksysyklin 7 dager). I tillegg kan det gis metronidazol per oralt 500 mg x 2 i 1 uke. 

Legemiddelomtaler og preparater

Azitromycin

Doksysyklin

Antivirale midler

Makrolider

Metronidazol

Tetrasykliner og glycylsykliner