T1.8.5 Uretritt av annen årsak (uspesifikk uretritt)

Publisert: 14.10.2016

Cervisitt, vaginose, uretritt se:

T14 Infeksjoner i gynekologien

Etiologi

Non-gonorroisk uretritt skyldes klamydia i 25–40 % av tilfellene, og det er anslått at Mycoplasma genitalium og Ureaplasma urealyticum står for hhv. 10–20 % og ca. 10 %. I de øvrige 30–40 % av tilfellene er etiologien ofte usikker, i mange tilfeller kan ikke noe kjent patogen påvises. Trichomonas vaginalis, Herpes simplex virus type 1 og 2, adenovirus og Candida sp. er sjeldnere årsaker til uretritt. Andre patogener med usikker klinisk relevans er N. meningitides, Hemophilus sp., Moraxella catharrhalis og Streptococcus sp.

Epidemiologi

Ureaplasma kan isoleres hos 30–40 % av friske, unge, seksuelt aktive menn. I noen studier har Ureaplasma urealyticum vært assosiert med 5–10 % av tilfellene med akutt non-gonorroisk uretritt. Herpes- og adenovirusinfeksjoner mistenkes hver av dem for å være årsak til symptomgivende uretritt i 2–4 % av tilfellene.

Trichomonas er sjelden i Norge, men forekomsten er høy i mange land. Infeksjonen er seksuelt overførbar, men er ofte asymptomatisk hos menn.

Symptomer

Hos menn kan uretritt gi lett fluor fra urethra og/eller litt smerte/kløe/ubehag fra fremre urethra, men helt manglende subjektive symptomer er heller ikke uvanlig.

Diagnostikk

Hos menn diagnostiseres uretritt ved symptomene fluor per urethram og/eller mer enn 5 levkocytter per synsfelt i farget utstryk (metylenblått) fra urethra. Hvis patogent agens (gonokokker, klamydia, mycoplasma genitalium, herpes simplex virus, T. vaginalis) ikke kan påvises ved supplerende undersøkelser, kaller man tilstanden for uspesifikk uretritt. I 3–20 % av tilfellene med uspesifikk uretritt blir en udiagnostisert C. trachomatis- eller M. genitaliuminfeksjon påvist hos partner. Undersøkelse av partner er indisert ved vedvarende symptomer.

Behandling

Ved non-gonorroisk uretritt der det er indisert å gi behandling før prøvesvar foreligger og ved persisterende uretrittsymptomer/-funn der mikrobiologisk agens ikke kan påvises:

Førstevalg: Doksysyklin 100 mg x 2 i 7 dager.

Alternativt: Azitromycin 1000 mg x 1 som engangsdose, erytromycin 500 mg x 2 i 7 dager eller ofloxacin 200 mg x 2 eller 400 mg x 1 i 7 dager.

Ved symptomgivende persisterende eller residiverende uretritt gis alternativ til primærbehandlingen (azitromycin 5 dager, alternativt doksysyklin 7 dager. I tillegg kan det gis metronidazol 500 mg x 2 i 1 uke.

Legemiddelomtaler og preparater

L1 Azitromycin

L1 Doksysyklin

L1 Erytromycin

L1 Makrolider 

L1 Metronidazol

L1 Ofloksacin

L1 Tetrasykliner og glycylsykliner