T1.8.4 Mycoplasma genitalium

Publisert: 14.10.2016

Etiologi

Mycoplasma genitalium.

Epidemiologi

Mykoplasmainfeksjoner omfattes ikke av Smittevernloven, og det foregår ingen rapportering eller smitteovervåkning. Det er ikke gjennomført populasjonsbaserte epidemiologiske studier på forekomst i Norge. Ved en spesialistpoliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner har M. genitalium blitt påvist hos ca. 8 % av menn med uretritt. En prevalensstudie fra allmennpraksis viser en forekomst på 2 % av M. genitalium blant pasienter undersøkt for C. trachomatis. I studier fra andre skandinaviske land er M. genitalium påvist hos 10–45 % av menn med uretritt der klamydiainfeksjon og gonoré er utelukket.

Symptomer

Som ved genital klamydiainfeksjon.

Diagnostikk

Flere offentlige og private laboratorier tilbyr testing basert på egne PCR-tester, og kommersielle tester er i ferd med å implementeres (multiplextesting). NAT-tester for resistensbestemmelse er utviklet, men foreløpig ikke som en del av rutinediagnostikken. Dyrking egner seg ikke. Prøvene tas på samme måte som klamydiaprøvene, og samme prøvesett kan brukes. Prøve bør ikke tas tidligere enn 2 uker etter antatt eksponering.

Komplikasjoner

Genital mykoplasmainfeksjon er etablert som årsak til uretritt hos menn. Flere studier gir sterke holdepunkter for at Mycoplasma genitalium kan gi like alvorlige komplikasjoner som genital klamydiainfeksjon (PID). 

Behandling

Studier viser at azitromycin har bedre behandlingseffekt enn doksysyklin og erytromycin. Engangsdose (1000 mg) azitromycin er ikke tilstrekkelig, og totaldose 1500 mg fordelt over 5 dager anbefales. Imidlertid er det sett økende grad av behandlingssvikt som i vesentlig grad skyldes makrolidresistens (30–50 % i Norge) og i noen tilfeller resistens mot moksifloxacin.

  • Når M. genitalium er påvist: Azitromycin 500 mg × 1 første dag, deretter 250 mg × 1 i 4 dager

  • Ved behandlingssvikt (positiv kontrollprøve 4–5 uker etter behandling) anbefales moksifloksacin (ikke registrert i Norge) 400 mg × 1 i 7 dager 

Kontroll og oppfølging

Kontroll bør tas pga. økningen i rapportert makrolidresistens. Kontroll skal tas tidligst 3 uker etter behandling.  Infeksjonen er ikke definert som allmennfarlig smittsom sykdom og er ikke meldepliktig. Smittesporing er ikke lovpålagt, men anbefales.  Fast partner og sikker smittekontakt bør få tilbud om testing og behandling.

Legemiddelomtaler og preparater

L1 Azitromycin

L1 Moksifloksacin