T1.8.4 Mycoplasma genitalium

Revidert: 21.03.2024

Etiologi

Mycoplasma genitalium.

Epidemiologi

Mykoplasmainfeksjoner omfattes ikke av Smittevernloven, og det foregår ingen rapportering eller smitteovervåkning. Det er ikke gjennomført populasjonsbaserte epidemiologiske studier på forekomst i Norge. Ved en spesialistpoliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner har M. genitalium blitt påvist hos ca. 8 % av menn med uretritt. En prevalensstudie fra allmennpraksis viste en forekomst på 2 % av M. genitalium blant pasienter undersøkt for C. trachomatis. I studier fra andre skandinaviske land er M. genitalium påvist hos 10–45 % av menn med uretritt der klamydiainfeksjon og gonoré er utelukket.

Symptomer

Som ved genital klamydiainfeksjon (se T1 Genital klamydiainfeksjon).

Diagnostikk

Første urinporsjon (10–15 ml) hos menn og vaginal pinneprøve hos kvinner (PCR) tas på samme måte som ved testing for klamydia. Prøve bør ikke tas tidligere enn 2 uker etter antatt eksponering. Dyrking egner seg ikke. Flere laboratorier tester nå automatisk for makrolidresistens med molekylærdiagnostikk på samme PCR-prøve. Asymptomatiske skal ikke testes for M. genitalium, kun de med symptomer og fast partner til disse bør testes. Dette for å unngå et høyt antibiotikaforbruk som vil medføre økende resitensproblematikk. Man antar at de asymptomatiske har mindre risiko for komplikasjoner (lavere bakteriemengde).

Komplikasjoner

Genital mykoplasmainfeksjon er etablert som årsak til uretritt hos menn. Enkelte studier gir holdepunkter for at Mycoplasma genitalium kan gi like alvorlige komplikasjoner som genital klamydiainfeksjon hos kvinner (bekkeninfeksjon). 

Behandling

Studier viser at azitromycin har bedre behandlingseffekt enn doksysyklin og erytromycin. Engangsdose (1000 mg) azitromycin er ikke tilstrekkelig, og totaldose 1500 mg fordelt over 5 dager anbefales. Imidlertid er det sett økende grad av behandlingssvikt som i vesentlig grad skyldes makrolidresistens (50–60 % i Norge) og i noen tilfeller resistens mot moksifloksacin.

  • Når M. genitalium er påvist: Azitromycin per oralt 500 mg × 1 første dag, deretter 250 mg × 1 i 4 dager

  • Ved makrolidresistent M. genitalium (mange mikrobiologiske laboratorier tester nå for dette) anbefales moksifloksacin per oralt 400 mg × 1 i 7 dager (godkjenningsfritak). NB; sjekk kontraindikasjoner og interaksjoner

  • Alternativ behandling; doksysyklin per oralt 100 mg x 2 i 14 dager (30% -40% effektivt) ev. minocyklin per oralt 100 mg x 2 i 14 dager (ca 70% effektivt).

Kontroll og oppfølging

Kontroll er ikke anbefalt, kun dersom symptomene vedvarer utover 4 uker etter avsluttet behandling. Infeksjonen er ikke definert som allmennfarlig smittsom sykdom (ergo ikke meldepliktig) og pasienten må betale for behandlingen. Fast partner bør få tilbud om testing. Behandling dersom han/hun er positiv for å unngå resmitte av indekspasienten.

Legemiddelomtaler og preparater

Azitromycin

Moksifloksacin