T1.8.1 Gonoré

Revidert: 21.03.20224

Kort oppsummering

Symptomer: Utflod fra vagina/urethra og dysuri. Asymptomatisk infeksjon forekommer, spesielt ved infeksjon i cervix, farynks eller anus.
Diagnostikk: Nukleinsyreamplifiseringstester (NAT/PCR). Dyrking. Ev. mikroskopi.
Legemiddelbehandling:

Ukomplisert gonoré før dyrkingssvar foreligger: Ceftriakson 1 g x 1 i.m. som engangsdose.

Ved komplikasjoner som bekkeninfeksjon, tillegg av doksycyklin per oralt 100 mg x 2 samt metronidazol per oralt 500 mg x 2 i 14 dager (ev. hospitalisering og systemisk behandling).

Ved epididymitt; tillegg av doksycyklin per oralt 100 mg x 2 i 14 dager, ved disseminert gonoreisk infeksjon m.m.; hospitalisering og systemisk behandling.

Etiologi

Sykdommen skyldes bakterien Neisseria gonorrhoeae, inkubasjonstid 2–7 dager.

Epidemiologi

Fra 2009 har det vært en økning i tilfeller blant menn som har sex med menn, men også blant heterofile. Meldte tilfeller ble redusert under pandemien. Fra 2022 har det vært en kraftig økning i begge grupper, spesielt blant kvinner. Nedsatt følsomhet for penicillin hos N. gonorrhoeae skyldes primært andre mekanismer enn betalaktamaseproduksjon (16-17%). Resistens mot fluorokinoloner har de senere år økt betydelig og NORM data for 2022 anga 59.9 % resistens mot ciprofloxacin. Grunnet redusert sensitivitet for 3. generasjons orale cefalosporiner er ikke cefixim anbefalt behandling, men ceftriaxon im. WHO anbefaler at gjeldende terapi skal kunne gis som en enkeltdose og kurere minimum 95 % av infeksjonene.

Symptomer

Kvinner: Utflod fra skjeden, ubehag i nedre del av abdomen og dyspareuni.
Menn: Utflod (ofte gulgrønn) fra urethra og dysuri.

Asymptomatisk infeksjon er særlig hyppig hos kvinner (50 %), men forekommer også hos menn med uretral gonoré (10 %). Infeksjoner i farynks eller anus er ofte asymptomatiske, men rektal gonoré kan gi utflod, blod og smerter mens gonoré i hals kan gi symptomer på faryngitt.

Komplikasjoner

Kvinner: Akutt bekkeninfeksjon (PID = pelvic inflammatory disease), bartholinitt, perihepatitt (Fitz–Hugh–Curtis syndrom), perinatal infeksjon
Menn:Epididymitt, infeksjon av parauretrale kjertler (parauretral abcess)
Begge kjønn: Konjunktivitt, disseminert gonoreisk infeksjon (bakteriemi, ledd-/hudaffeksjon, andre organmanifestasjoner)

Diagnostikk

Nukleinsyreamplifiseringstester: Gonokokker kan påvises med DNA-amplifiseringsmetoder (NAT/PCR). Det er ikke mulig å utføre resistensbestemmelse i disse prøvene. Disse testene viser høyere sensitivitet ved infeksjon i farynks og anus, og PCR er nå hoved-påvisningsmetode. Prøve tas fra de første 10–15 ml urin (menn), vaginalpinne fra cervix/vagina (kvinner) og anus og/eller fauces (kvinner og menn som har sex med menn) i henhold til anamnese og seksualpraksis.
Dyrking: Prøve tas fra urethra (begge kjønn), cervix/vagina (kvinner) og anus og/eller fauces (kvinner og menn som har sex med menn) i henhold til anamnese på seksualpraksis. Hos barn tas prøve fra urethra, vagina og anus. Ved korrekt prøvetakning og kort forsendelsestid (under 1–2 døgn) er dyrking en meget sikker metode og bør bør tas før oppstart av behandling.
Mikroskopi: Det kan påvises intracellulære diplokokker i Gram- eller Løffler-farget preparat fra urethra eller cervix. Metoden er enkel og temmelig sikker hos menn, men hos kvinner kan tolkingen av preparatet ofte være vanskelig (spesialistoppgave).

Behandling

Behandling skal ikke startes før dyrkingsprøve er tatt, men sikkert eksponert pasient med plager behandles før prøveresultatet foreligger. Pga. resistenssituasjonen kan penicillin- og kinolonpreparater ikke lenger anbefales, med mindre resistensbestemmelse foreligger. Antibiotikaresistente gonokokker er et økende problem på verdensbasis. Dersom resistensbestemmelse foreligger før behandling, kan man gi virksomt antibiotikum i henhold til svaret.

Ukomplisert gonoré
- Ukjent resistensmønster eller påvist resistens mot penicillin og fluorokinoloner:
  - Ceftriakson 1 g intramuskulært som engangsdose
- Ved kinolonfølsom stamme:
  - Ciprofloksacin per oralt 500 mg som engangsdose
- Ved graviditet:
  - Ceftriakson 1 g intramuskulært som engangsdose (førstevalg)
- Ved allergi eller resistens mot cefalosporiner:
  - Spektinomycin 2 g intramuskulært som engangsdose (ikke registrert i Norge, og for tiden ikke tilgjengelig) + azitromycin 2 g per oralt
- Gonoré i farynks og/eller anus:
  - Ceftriakson 1 g intramuskulært som engangsdose
Komplikasjoner: Behandlingen som gis avhenger av type komplikasjon, men kan kreve hospitalisering for intravenøs behandling.
Partner: Regelmessige, faste seksualkontakter behandles som regel selv om infeksjon ikke påvises.

Kontroll

Kontrollprøve (PCR) tre uker etter avsluttet behandling og da kontrolleres samtidig at smittesporing er gjennomført. Gonoré er en meldepliktig sykdom og meldes nominativt (fra 2019) til MSIS.