T8.8.1.1 Aortastenose
Publisert: 11.02.2025
Etiologi
Vanligste årsak til aortastenose er degenerative forandringer i klaffen med fibrose og kalknedslag og forekomsten stiger med alder. Bikuspid aortaklaff disponerer for både aortastenose og -insuffisiens. Gjennomgått revmatisk feber (erkjent eller uerkjent) er også en predisponerende faktor.
Symptomer
Typiske symptomer er dyspné, brystsmerter, synkope og nedsatt arbeidsskapasitet. Synkope er et alvorlig symptom og akutt innleggelse til rask utredning bør vurderes.
Diagnostikk
Systolisk, ejeksjonspreget bilyd med punktum maksimun over aortastedet er typisk ved aortastenose. Det er ofte utstråling til halskar. Diagnosen stilles ved TTE. Blodstrømshastighet gjennom klaffen over 4 m/s, gjennomsnittlig trykkfall over klaffen mer enn 40 mmHg eller beregnet klaffeareal under 1 cm2 indikerer høygradig stenose. Diagnostikken er vanskeligere dersom venstre ventrikkel er sviktende eller hypertrof (såkalt low-flow-low-gradient, høygradig aortastenose). Høy kalsiumskår av aortaklaffen ved hjerte-CT-benyttes som støtte i graderingen. TØE er sjelden nødvendig i utredningen av aortastenose.
Generelle råd
Pasienter med høygradig aortastenose bør unngå større fysiske belastninger pga risiko for synkope.
Behandling
Medikamentell behandling
Selv om aortastenose har patoanatomiske likhetstrekk med aterosklerose så har hverken statiner eller andre medikamenter vist effekt på progresjonen av klaffesykdommen. Hjertesvikt og arytmi kan oppstå som følge av stenosen og mange pasienter har også hypertensjon. Medikamentell behandling av dette må gjøres med forsiktighet og med en hemodynamisk forståelse om at venstre ventrikkel ved aortastenose er preload-avhengig og har fiksert afterload. Alle medikamenter som reduserer blodtrykk eller fører til økt væskeutskillelse vil kunne gi redusert preload og dermed risiko for hypotensjon og synkope. Negativ inotrop effekt kan forverre situasjonen. Inotrope medikamenter øker oksygenbehovet i et myokard som allerede har økt behov pga stenosen. Ved hjertesvikt og ved hypertensjon kan ACEI/ARB (L8 Midler med virkning på renin–angiotensinsystemet) og diuretika (L8 Diuretika. Kalium/magnesium) forsøkes med oppstart av små doser. Kalsiumkanalblokkere (L8 Kalsiumantagonister) ansees lite egnet som hypertensjonsbehandling i denne situasjonen. Arytmi kan behandles med forsiktig oppstart av betablokker (…). Betablokker må bare brukes med stor forsiktighet ved samtidig moderat eller stor aortainsuffisiens fordi diastolen forlenges (se under eget avsnitt om aortainsuffiens). Digoksin kan benyttes med forsiktighet. Nitrater (L8 Organiske nitrater) kan forsøkes med forsiktighet og nitroprussid kan benyttes i en overvåkingssituasjon. Inotrope medikamenter kan føre til takykardi som gir redusert koronarfylning, men også økt oksygenbehov i myokard. Dette må veies opp mot mulige positive effekter av inotrope medikamenter.
Samtidig koronarsykdom kan behandles med kombinert aortaklaffe- og bypass-operasjon. PCI-behandling kan også gjøres, og det kan være vanskelig å skille anginasymptomer fra aortastenose-symptomer. Kalsiumblokker (L8 Kalsiumantagonister) bør unngås som antianginøs behandling, mens nitrater (L8 Organiske nitrater) og betablokker (…) kan benyttes med forsiktighet.
Opptil 25 % av pasienter med aortastenose har atrieflimmer og samtidig atrieflimmer er en negativ prognostisk faktor. Frekvenskontroll og konvertering bedrer den hemodynamiske situasjonen. Det er få rapporter om bruk av elektrokonvertering eller amiodarone for å konvertere disse pasientene, men begge deler benyttes. Forsiktighet må utvises.
Kirurgisk behandling
Ved høygradig aortastenose bør intervensjon vurderes. Transkateterbasert implantasjon av en biologisk klaff (TAVI, TAVR i USA) benyttes ofte hos pasienter over 70-75 år. Yngre pasienter med lav operasjonsrisiko tilbys i de fleste tilfeller kirurgisk utskifting av klaffen, da som regel med mekanisk klaff.