T8.8.1.3 Mitralinsuffiens
Publisert: 11.02.2025
Etiologi
Mitralklaffen er dynamisk og påvirkes i stor grad av venstre ventrikkels funksjon. Generelt vil alle tiltak som bedrer ventrikkelfunksjonen, som å behandle iskemi eller hindre remodellering, kunne bedre insuffisiensen. Blodtrykksbehandling avlaster ventrikkelen og kan gjøre mitralinsuffisiensen mindre. Effekten av slike tiltak er vanskelig å forutsi i hvert enkelt tilfelle. Det er også viktig å være klar over at en mitralinsuffisiens avlaster venstre ventrikkel ved at blod pumpes mot lavt trykk inn i atriet. Funksjonen av venstre ventrikkel kan dermed overvurderes og ejeksjonfraksjon lavere enn 60 % med samtidig stor mitralinsuffiens, indikerer nedsatt systolisk funksjon av venstre ventrikkel.
Symptomer
Typiske symptomer er dyspné og nedsatt arbeidskapasitet. Brystsmerter kan forekomme. Tegn på høyresidig hjertesykdom kan forekomme dersom mitralinsuffiens har gitt økt trykk i lungekretsløp og redusert funksjon av høyre ventrikkel og/eller trikuspidalinsuffisiens.
Diagnostikk
Holosystolisk bilyd over apex eventuelt med utstråling mot aksille er typisk. Diagnosen stilles med TTE der vurdering av lekkasjens størrelse, ventrikkelfunksjon, trykket i lungekretsløpet og om det foreligger høyresidig følgetilstand vurderes. Ofte gjøres TØE for å avklare lekkasjens årsak og planlegge intervensjon.
Generelle råd
Ved stor mitralinsuffiens begrenses ofte den fysiske aktiviteten av symptomer, men det er ikke grunn til å være restriktiv i anbefalingene. Det finnes en undergruppe med arytmogen mitralinsuffisens assossiert med mitral annulus disjunction (MAD). Sykehistorie med artymi og typiske ekkofunn taler for dette, se egne kapitler om arytmi/genetisk kardiologi (T8 Hjerterytmeforstyrrelser og T8 Genetiske hjertesykdommer).
Behandling
Medikamentell behandling
Medikamentell behandling avhenger av årsaken. Ved høyt blodtrykk kan en mitralinsuffisiens reduseres ved blodtrykksenkning (se T8 Hypertensjon). Ved samtidig hjertesvikt så følger behandlingen samme retningslinjer som ved annen hjertesvikt (se T8 Hjertesvikt).
Ved akutt mitralinsuffiens kan fylningen av ventrikkelen avlastes med nitrater (L8 Organiske nitrater) eller diuretika (L8 Diuretika. Kalium/magnesium). Afterload kan senkes med nitroprussid. Aortaballongpumpe (IABP) senker både afterload og bedrer koronarsirkulasjonen. Inotrope medikamenter kan være nødvendig. Ved akutt mitralinsuffiens som f.eks. skyldes chorda- eller papillemuskelruptur må akutt kirurgi vurderes.
Kirurgisk behandling
Ved stor mitralinsuffiens er det ofte aktuelt med kirurgisk behandling. Dette gjelder både ved primær og sekundær mitralinsuffiens. Generelt er man mer tilbakeholden med å operere en pasient med sekundær mitralinsuffiens og fokuset er på tilgrunnliggende årsak (iskemisk sykdom, kardiomyopati osv). Ved hjertesvikt eller høyt blodtrykk optimaliseres medikamentell behandling før beslutningen om kirurgisk behandling tas (se også avsnitt over om medikamentell behandling). Ved samtidig hjertesvikt og venstre grenblokk bør også resynkroniseringsterapi vurderes før klaffeintervensjon.
Generelt er det to operasjonsmuligheter for mitralinsufisiens; klaffeerstatning med mekanisk eller biologisk klaff eller klaffebevarende reparasjon. Reparasjon innbefatter ofte innsettelse av chorda, stabilisering av klaffeostiet med en ring og reseksjon av deler av klaffen. Hos eldre pasienter eller pasienter med stor operasjonsrisiko kan det gjøres kateterbasert behandling der insuffisiensen reduseres ved at klaffeseilene trekkes sammen med klips. Kateterbasert implantasjon av ny mitralklaff a la TAVI er under utvikling, men er ikke i klinisk bruk.