T8.8.1.5 Trikuspidalinsuffiens
Publisert: 11.02.2025
Etiologi
Trikuspidalinsuffiens er primær i færre enn 10 % av tilfellene, men er oftest sekundær til venstresidig hjertesykdom som har ført til trykk og/eller væskebelastning på høyre hjertehalvdel. Stor trikuspidalinsuffiens er også en negativ prognostisk faktor ved samtidig venstresidig hjertesvikt.
Symptomer
Symptomene avhenger av om årsaken er venstresidig hjertesykdom eller ikke. Typiske symptomer ved trikuspidalinsuffiens er nedsatt arbeidskapasitet og dyspné. Hevelse i underekstremitetene, ascites og forstørret lever er vanlige funn.
Diagnostikk
Trikuspidalinsuffiens gir systolisk bilyd best hørbar på høyre side av nedre del av sternum, men er ofte være svak eller ikke til stede. Diagnose stilles ved TTE der vurdering av lekkasjens størrelse, høyre ventrikkels funksjon, trykket i lungekretsløpet og systolisk reversering av blodstrøm i levervener vurderes. TTE er også avgjørende for å bestemme om årsaken til trikuspidalinsuffiens ligger på venstre side. TØE gir sjelden vesentlig tilleggsinformasjon i vurderingen av en trikuspidalinsuffiens eller høyre ventrikkel, men gjøres for å planlegge intervensjon.
Behandling
Medikamentell behandling
Symptomatisk behandles trikuspidalinsuffiens med diuretika (L8 Diuretika. Kalium/magnesium). Aldosteronantagonist (L8 Mineralkortikoidreseptorantagonister (MRA) og andre kalium‑ og magnesiumsparende diuretika) kan vurderes for å motvirke effekten leverstuvning har på renin-angiotensinsystemet. Spesifikk behandling mot lungekarsykdom kan bedre en trikuspidalinsuffisiens.
Kirurgisk behandling
Ved symptomgivende primær trikuspidalinsuffiens er det anbefalt kirurgisk behandling. Ved sekundær trikuspidalinsuffiens er det anbefalt å gjøre operasjon på trikuspidalklaffen når det gjøres operasjon på en eller begge de venstresidige klaffene. Dette anbefales selv om trikuspidalinsuffisiensen i seg selv ikke er stor og dersom trikuspidalringen er dilatert. I begge tilfeller anbefales plastikk med ring i trikuspidalostiet fremfor klaffeerstatning dersom mulig. Det er også utviklet teknikker for kateterbasert klipsing av trikuspidalklaffen og dette kan vurderes i enkelttilfeller, særlig til pasienter som er lite egnet for operasjon. Ved terapi med elektriske devicer legges gjerne en eller flere ledninger gjennom trikuspidalostiet og dette kan forverre en insuffisiens. Dette kan gi ekstra utfordringer i forhold til behandling og må vurderes særskilt.