T8.8.1.2 Aortainsuffiens
Publisert: 11.02.2025
Etiologi
Degenerasjon, bikuspid klaff, infeksjon eller revmatisk feber er vanlige årsaker til primær aortainsuffiens. Nesten like hyppig er sekundær aortainsuffiens pga aortadilatasjon.
Symptomer
Typiske symptomer er dyspné og nedsatt arbeidskapasitet.
Diagnostikk
Decrescenderende diastolisk bilyd best hørbar i epigastriet i sittende stilling, er typisk funn. Det samme er lavt diastolisk blodtrykk.
Diagnosen stilles ved TTE der man vurderer et sett av kriterier. Dilatasjon og redusert funksjon av venstre ventrikkel, økt slagvolum, kort trykkhalveringstid, bred fargejet ved fargedoppler av lekkasjen og diastolisk reversering av Dopplermålt blodstrøm i aortabuen, er alle kriterier som kan tale for stor aortainsuffiens. Vær oppmerksom på at ved akutt aortainsuffiens så er det ikke alltid at ventrikkelen er dilatert og trykkhalveringstiden kan være kort pga rask trykkstigning i ventrikkelen. Aortadisseksjon eller klafferuptur pga endokarditt er vanligste årsak til akutt aortainsuffiens. Pasienten vil ofte være sirkulatorisk påvirket med takykardi som igjen gjør insuffisiensen vanskelig detekterbar. TØE kan være viktig hos pasienter der man vurderer om det er mulig å gjøre en reparasjon på en ikke-degenert klaff.
Generelle råd
Pasienter med aortainsuffiens tolererer fysisk aktivitet godt fordi betydningen av lekkasjen blir mindre når frekvensen øker. Ved samtidig aortadilatasjon følges rådene for fysisk aktivitet som gitt for dette.
Behandling
Medikamentell behandling
Ingen medikamenter har vist å bedre en aortainsuffiens eller utsette behov for kirurgi. ACE-hemmere (se L8 Angiotensinkonverterende enzymhemmere) og kalsiumblokkere (L8 Kalsiumantagonister) kan bedre hjertesviktsymptomer. Ved samtidig aortadilatasjon som ved Marfans syndrom, er det anbefalt å gi betablokker for å holde blodtrykket lavt (…). Selv om betablokker reduserer hjertefrekvensen så viser nyere studier at betablokker tolereres godt ved aortainsuffiens. ARB (L8 Angiotensin II-reseptorantagonister) er et alternativ.
Kirurgisk behandling
Kirurgisk klaffeerstatning med biologisk eller mekanisk klaff er standardbehandling for stor aortainsuffiens. Det er indikasjon for operasjon ved symptomatisk, stor aortainsuffiens uavhengig av ventrikkelfunksjonen og hos asymptomatiske pasienter med redusert ventrikkelfunksjon. Klaffebevarende eller reparende kirurgi kan vurderes hos yngre pasienter eller der aortapatologi er årsaken til klaffeinsuffisiensen. TAVI-teknikken er foreløpig ikke utviklet for aortainsuffiens behandling, men kan vurderes hos enkelte pasienter med mye kalk i klaffen. Ved akutt aortainsuffiens bør ventrikkelen avlastes best mulig medikamentelt, og pasienten må vurderes for akutt kirurgi. Aortaballongpumpe (IABP, se under mitralinsuffiens) gir økt mottrykk i diastolen og er kontraindisert ved stor aortainsuffiens.