T8.8.1.4 Mitralstenose
Publisert: 11.02.2025
Etiologi
Mitralstenose skyldes oftest degenerasjon eller gjennomgått revmatisk feber, det siste er mest vanlig hos yngre pasienter som ikke er vokst opp i vår del av verden. Kvinner har oftere mitralstenose enn menn.
Symptomer
En pasient med mitralstenose har redusert mulighet for fylning av venstre ventrikkel og ofte økt trykk i lungekretsløpet. Hovedsymptom er dyspné og nedsatt fysisk kapasitet.
Diagnostikk
Diastolisk bilyd over mitralostiet eller mot apex er typisk, men kan ofte vær svak eller ikke til stede. Diagnosen stilles ved TTE der trykkfallet over klaffen kan estimeres. Viktige tilleggsparametre er størrelsen på venstre atrium og vurdering av trykket i lungekretsløpet. TØE kan gjøres for å avklare årsaken til stenosen og planlegge intervensjon.
Generelle råd
Pasienter med mitralstenose har redusert toleranse for frekvensstigning og fysisk aktivitet bør begrenses.
Graviditet er ekstra farlig for disse pasientene på grunn av nedsatt toleranse for blodvolumøkning og hjertefrekvenssting. Kontakt Nasjonal behandlingstjeneste for hjertesyke gravide ved OUS ved denne problemstillingen.
Behandling
Medikamentell behandling
Symptomer kan bedres med avvæsking med diuretika (L8 Diuretika. Kalium/magnesium) eller reduksjon av lungearterietrykk med kalsiumblokker (L8 Kalsiumantagonister). Pasientene har økt risiko for atrieflimmer siden atriet ofte er forstørret. Frekvenssenking kan oppnås med betablokkere (…) eller digoksin. Konvertering av atrieflimmer til stabil sinusrytme oppnås sjelden hos disse pasientene. Pasienter med mitralstenose og atrieflimmer bør antikoaguleres med warfarin da DOAK (L4 Antitrombotiske midler) ikke har vist tilstrekkelig beskyttelse mot embolier.
Kirurgisk behandling
Høygradig mitralstenose behandles med åpen kirurgi og biologisk eller mekanisk klaffeerstatning. Utblokking med ballong kan være aktuelt ved lite kalk og liten samtidig insuffisiens.