T2.2.4.1 Cervixcancer (CC)

Revidert: 01.11.2025

Sist endret: 18.11.2025

Innledning

CC utgår fra slimhinnen i cervix. Ca 80 % er plateepitelkarsinomer, og nesten alle er humant papillomavirus (HPV)-assosierte. Andel adenokarsinomer er økende, fra 10 til >25 % fra 2010 til 2021, mens neuroendokrine svulster i cervix er sjeldent. Både adenokarsinomer og neuroendokrine svulster er som oftest HPV-assosierte. 

Epidemiologi

I 2024 ble det registrert 269 nye tilfeller av CC i Norge, et historisk lavt antall med nedgang fra 345 i 2021. Nedgangen tilskrives økt screening og vaksinering mot HPV. 

Etiologi og risikofaktorer

Persisterende infeksjon med onkogene typer av HPV er den vanligste risikofaktor for utvikling av CC, og er påvist i 95 % av tilfellene. Ingen vesentlig arvelig faktor er påvist, men HLA-type kan ha betydning.

Øvrige risikofaktorer inkluderer røyking (kun for plateepitelcarcinomer), nedsatt immunforsvar, tidlig seksuell debutalder, mange seksualpartnere samt annen HPV-relatert precancer/cancer.

Symptomer

Blødningsforstyrrelser, blødning under/etter samleie, økt utflod, underlivssmerter og allmennsymptomer (mistanke om avansert sykdom).

Diagnostikk

Gynekologisk undersøkelse og cervix cytologi. Ved mistanke om kreft uten synlig tumor tas kolposkopisk rettede biopsier og utskrap fra cervix. Ved makroskopisk tumor tas biopsi og evt. utskrap fra cervix. For vurdering av tumors lokale vekst gjøres gynekologisk undersøkelse i narkose med inspeksjon, palpasjon av cervix og parametrier og eventuelt vaginal ultralyd. 

Som oftest tas CT thorax, abdomen, bekken og MR bekken. PET-CT vurderes og supplerende MR kan benyttes ved mistanke om skjelettmetastaser. Cystoskopi og rektoskopi utføres ved mistanke om affeksjon av hhv. blære og rektum.

Differensialdiagnoser

Infeksjon, polypp, iatrogen blødning (p-piller, HRT, IUD), premalign tilstand, endometriecancer med nedvekst i cervix, annen malignitet i cervix (sarkom, lymfom, metastase) og innvekst i cervix fra cancer i nærliggende organ (blære, rektum, vagina).

Behandling

I primærsituasjon kategoriseres CC som tidlig stadium, lokalavansert og fjernmetastatisk, og dette avgjør hvilken behandling som tilbys: 

  • Tidlig stadium: Kirurgi.

  • Lokalavansert sykdom: Radiokjemoterapi gitt som en kombinasjon av ekstern strålebehandling og konkomitant ukentlig cisplatin etterfulgt av brakyterapi.  

    Neoadjuvant kjemoterapi, generelt gitt som induksjonskjemoterapi med 6 kurer ukentlig karboplatin og paklitaksel, benyttes der tumorutbredelse tilsier at komplett remisjon med radiokjemoterapi alene ikke forventes oppnådd.

  • Fjernmetastatisk sykdom: Medikamentell behandling, eventuelt etterfulgt av individualisert strålebehandling.

    Medikamentell behandling ved fjernmetastaser og residiv:

    Ved platinum-sensitiv sykdom anbefales kombinasjonsbehandling med cisplatin og paklitaksel. Dersom pasienten tidligere har mottatt behandling med cisplatin, anbefales i stedet karboplatin og paklitaksel. Når paklitaksel er kontraindisert gis cisplatin eller karboplatin i kombinasjon med topotekan, og når cisplatin og karboplatin er kontraindisert gis topotekan i kombinasjon med paklitaksel. Bevacizumab kan gis i tillegg inntil progresjon eller toksisitet. Immunterapi med pembrolizumab er indisert i kombinasjon med kjemoterapi med eller uten bevacizumab til behandling av vedvarende, residiverende eller metastatisk PD-L1 positiv (CPS ≥1) tumor.

    Ved platinumresistent sykdom er aktuelle medikamenter monoterapi med topotekan, gemcitabin eller ukentlig paklitaksel. Immunterapi med cemiplimab er indisert som monoterapi inntil 2 år ved tilbakevendende eller metastatisk CC der det foreligger sykdomsprogresjon under eller etter platinabasert kjemoterapi (uavhengig av PD-L1 status).

Ved småcellet neuroendokrin CC brukes primært kombinasjonsbehandling med cisplatin og etoposid. Andre aktuelle stoffer er karboplatin, paklitaksel, topotekan, bevacizumab, irinotekan og docetaksel

Ved residiv vurderes pasienten også for kirurgi og strålebehandling, jmf. Hdir Handlingsprogram - CC residiv.

Vaginalcancer er sjeldent, og behandles medikamentelt etter retningslinjer for CC. 

Kontroll og oppfølging

Veiledende kontrollintervall:

  • De første 2 år: Hver 3. mnd. 

  • 3-5 år: Hver 6. mnd. 

Etter 5 år er verdien av fortsatt kontroll diskutabel, og kan evt. foretas hos egen lege etter individuell vurdering. 

Kontrollen består av klinisk undersøkelse, inkludert gynekologisk undersøkelse med transvaginal ultralyd samt vurdering av eventuelle seneffekter. MR bekken og CT thorax, abdomen, bekken tas ved første kontroll av pasienter som har gjennomgått radiokjemoterapi. Videre kontroller med CT vurderes individuelt. Ved mistanke om 1. gangs residiv tas biopsi. 

Profylakse

Nasjonalt screeningsprogram for CC (Livmorhalsprogrammet) ble innført i 1995, og HPV-vaksinasjon ble innført i Barnevaksinasjonsprogrammet for 12–13 år gamle jenter og gutter (7. klassetrinn) i 2009.

Prognose

I perioden 2017-2021 var gjennomsnittlig 5-års overlevelse for alle stadier rundt 83%, for FIGO stadium I nærmere 96%, og for FIGO stadium IV ca 20%. Sykdomsutbredelse/stadium og tumorvolum er de viktigste prognostiske faktorene.

Nettressurser

Nasjonal faglig retningslinje. Gynekologisk kreft – handlingsprogram

Legemiddelomtaler og preparater

L2.1.5.1 Cisplatin 

L2.1.5.2 Karboplatin 

L2.1.3.6 Docetaksel 

L2.1.2.9 Gemcitabin 

L2.1.3.5 Paklitaksel

 L2.1.3.8 Etoposid 

L2.1.6.1 Topotekan

L2.1.6.2 Irinotekan 

L2.3.2.2 Bevacizumab 

L2.3.7.3 Pembrolizumab 

L2.3.7.7 Cemiplimab