Generelt

Legemiddelbehandling av kreft omfatter cytostatisk kjemoterapi, endokrin behandling og immunmodulerende terapi, inkludert cytokiner, legemidler rettet mot cellulære reguleringsmekanismer (ofte benevnt «målrettet behandling», bestående av enten perorale signalhemmere, eller ulike former for antistoff), antistoff-legemiddel-konjugater (ADC) og celleterapi som for eksempel CAR-T-behandling (der pasientens egne T-celler er genetisk modifisert til å angripe kreftcellene). 

For en begrenset gruppe av kreftsykdommer gir effektiv legemiddelbehandling muligheter for helbredelse, enten alene eller som tillegg til kirurgi eller stråleterapi. Men for det store flertall (ca. 85 %) har den et palliativt og livsforlengende siktemål. Den livsforlengende effekten kan ikke sjelden være betydelig – opptil flere år. Det pågår en rekke kliniske studier av nye legemidler og det er ønskelig at flest mulige pasienter får mulighet til å delta i disse studiene.

Medikamentell kreftbehandling gis ved kreftavdelinger som finnes ved de fleste sykehus i landet, ofte poliklinisk. Komplisert og intensiv kombinasjonskjemoterapi startes og styres oftest fra universitetsavdelinger, men en del av den videre behandlingen kan ofte skje ved lokalsykehus, ev. ved distriktsmedisinsk senter (DMS), som har erfaring med aktuell behandling og de komplikasjoner og bivirkninger som kan oppstå.  

Kreft hos barn, se kapittel T2.2.13 Kreft hos barn, domineres av andre krefttyper enn hos voksne, og kan som regel behandles med kurativ målsetning. Fordi kreft hos barn er sjelden og det er relativt få pasienter ved hvert behandlingssenter, er det et utstrakt nasjonalt, nordisk og internasjonalt samarbeid. I behandlingsprotokollene inngår oftest kombinasjonskjemoterapi som er meget intensiv og krever spesialkompetanse.

Sykehusinnkjøp HF, divisjon legemidler (LIS) forhandler priser for de fleste nyere kreftlegemidler, som ofte har en høy kostnad. Endelig bestemmelse om nye medikamenter kan tas i bruk spesialisthelsetjenesten tas av «Beslutningsforum», som består av de administrative direktørene i de fire regionale helseforetakene. 

For flere krefttyper er det innført rutinemessig kartlegging av genforandringer (sekvensering), og for andre kan slik kartlegging være aktuelt innen rammen av kliniske studier (bl.a. «IMPRESS Norway» eller andre studier). Basert på genforandringer kan målrettet behandling tilbys, ofte som perorale medikamenter med effektvarighet fra måneder til flere år, og med moderate bivirkninger. 

Nettressurser

Impress-Norway - en nasjonal klinisk kreftstudie.

Helse Norge - Kliniske studier

studieapp.no - Finn klinisk studie

Nye Metoder