Generelt

Legemiddelbehandling av kreft omfatter cytostatisk kjemoterapi, endokrin behandling og immunmodulerende terapi, cytokiner eller legemidler rettet mot cellulære reguleringsmekanismer. For en begrenset gruppe av kreftsykdommer gir effektiv legemiddelbehandling muligheter for helbredelse, men for det store flertall (ca. 85 %) har den et palliativt og livsforlengende siktemål. Den livsforlengende effekten kan ikke sjelden være betydelig – opptil flere år. Det pågår en rekke kliniske studier av nye legemidler og det er ønskelig at flest mulige pasienter, hvor dette er relevant, får mulighet til å delta i disse studiene.

Medikamentell kreftbehandling gis ved kreftavdelinger ved enten lokal- eller universitetssykehus, ofte poliklinisk. Komplisert og intensiv kombinasjonskjemoterapi startes og styres oftest fra universitetsavdelinger. Når pasientens reaksjoner er iakttatt og doseringen er fastlagt, kan ofte en del av den videre kjemoterapi skje ved lokalsykehus, ev. ved distriktsmedisinsk senter (DMS), som har erfaring med aktuell behandling og de komplikasjoner og bivirkninger som kan oppstå.  

Kreft hos barnT2 Kreft hos barn domineres av andre krefttyper enn hos voksne, og kan som regel behandles med kurativ målsetning. Fordi kreft hos barn er sjelden og det er relativt få pasienter ved hvert behandlingssenter, er det et utstrakt nasjonalt, nordisk og internasjonalt samarbeid. I behandlingsprotokollene inngår oftest kombinasjonskjemoterapi som er meget intensiv og krever spesialkompetanse.

Sykehusinnkjøp HF, divisjon legemidler (LIS) har forhandlet priser for enkelte kreftlegemidler.

IMPRESS-Norway - en nasjonal klinisk kreftstudie

Målet med studien Impress-Norway er at pasienter fra alle de fire helseregionene skal få tilgang til ny kreftbehandling basert på molekylære forandringer i kreftsvulsten.

Off-label: Studien er åpen for pasienter med langtkommen, ikke-kurerbar kreft. Målet er å tilby målrettet behandling til flere norske kreftpasienter gjennom å bruke legemidler som allerede er godkjent for bestemte kreftdiagnoser på nye krefttyper, basert på molekylære forandringer. I studien testes dermed godkjente legemidler på nye indikasjoner, såkalt off-label behandling, ved at man tar utgangspunkt i pasientens molekylære profil heller enn kreftens lokasjon.

Presisjonsmedisin: Alle pasienter som får tilbud om utvidet genpanel-analyse med kartlegging av omlag 500 gener, kan delta i studien og vil bli vurdert for behandling. Genforandringer man finner, danner grunnlaget for hvilken behandling som kan være aktuell for pasienten. Dette kalles presisjonsmedisin, og er ansett som et viktig steg i retning mot en mer effektiv kreftbehandling.

Nettressurser

Impress-Norway - en nasjonal klisnisk kreftstudie.