Behandling

Bare kirurgi er kurativ. Omkring 35 % av pasientene blir helbredet, mens 65 % av pasientene har spredning utenfor bekkenhulen. Kjemoterapi før (neoadjuvant) eller etter (adjuvant) kirurgi vurderes i forhold til histologi og tumorutbredelse. Hvis kjemoterapi er indisert, skal serøse svulster ha 6 kurer med carboplatin og paclitaksel, mens mucinøse svulster behandles som coloncancer med 5-fluorouracil, kalsiumfolinat og oksaliplatin (FLOX/FOLFOX), totalt 9 kurer med 2 ukers intervaller. Olaparib (PARP-hemmer) er godkjent som vedlikeholdsbehandling i første linje ved BRCA 1-2-mutert, høygradig ovarialcancer, som har respondert etter fullført platinabasert kjemoterapi.

Pasienter som ikke kan helbredes med kirurgi, bør vurderes for kjemoterapi. Platinaforbindelser, enten cisplatin eller karboplatin, er de mest effektive enkeltstoffene, og gir remisjon hos rundt 50 % av pasientene. Karboplatin er mindre nefrotoksisk og ototoksisk enn cisplatin, men mindre effektiv ved germinalcellesvulster. Flere studier har vist at kombinasjonsbehandling er mer effektiv enn monoterapi. Også ved metastatisk sykdom eller residiv er karboplatin kombinert med paklitaksel det mest aktuelle regimet, og ved høyrisikosykdom i kombinasjon med bevazicumab. FLOX/FOLFOX er aktuelt ved mucinøs histologi. Andre aktuelle cytostatika er doksorubicin, liposomalt og pegylert doxorubicin, docetaksel og gemcitabin. Alkylerende stoffer (syklofosfamid, ifosfamid) er fortsatt et godt alternativ ved residiv og palliasjonsbehandling hos eldre pasienter som ikke tåler cisplatin, karboplatin eller paklitaksel. På visse indikasjoner kan en PARP-hemmer eller aromatasehemmer gis som vedlikeholdsbehandling. 

Nettressurser

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for gynekologisk kreft IS-3005 

Legemiddelomtaler og preparater

L2 Cisplatin

L2 Doksorubicin

L2 Epirubicin

L2 Etoposid

L2 Ifosfamid

L2 Karboplatin

L2 Paklitaksel

L2 Syklofosfamid

L2 Bevacizumab