Generelt

Adenokarsinom utgått fra ulike deler av mage-tarmkanalen er vanligvis moderat påvirkelige av kjemoterapi. Ved tykktarmskreft med lymfeknutespredning er det dokumentert at adjuvant kjemoterapi etter operasjon har effekt på overlevelse. Likeledes er kjemoterapi før (neoadjuvant) og/eller etter (adjuvant) kirurgi også etablert som ledd i behandling av kreft i magesekken eller bukspyttkjertelen. Pasienten bør oftest vurderes av et multidisiplinært team av kirurger, onkologer og radiologer for valg av den beste individuelle behandling. Ved utbredt sykdom i gastrointestinaltraktus, som ikke er tilgjengelig for kirurgi, vil kjemoterapi ofte kunne ha livsforlengende ev. palliativ intensjon. I tiden som kommer vil det bli stadig mer aktuelt med immunterapi og målrettet behandling basert på molekylærpatologiske analyser av tumorvevet.

Det er viktig at ansvarlig lege registrerer behandlingens effekt på tumor, symptomer, allmenntilstand og bivirkninger. Dosen bør vurderes på grunnlag av blodstatus, allmennstatus og funksjonsnivå før hver kur. Behandlingen bør gis i minimum 8 uker før nytten av den kan avgjøres. Hos eldre og pasienter med redusert allmenntilstand, kan det ofte være riktig ikke å gi kjemoterapi. Dette gjelder spesielt kombinasjonsregimene.

DPYD-genotyping anbefales alle som skal ha fluoropyrimidiner (fluorouracil, kapecitabin) for å identifisere pasienter med redusert enzymaktivitet og økt risiko for bivirkninger. Se OUS DPYD genotyping.