Egenskaper

De to gruppene hemmer absorpsjonen av natrium i den distale del av nefronet, men ved ulike mekanismer. Motvirker derved utskillelsen av kalium, magnesium og hydrogen i distale tubuli. Utskillelsen av natrium og vann øker forholdsvis beskjedent (2–3 %), men øker betydelig ved kombinasjon med tiazid eller slyngediuretikum.

Indikasjoner

Tilleggsbehandling ved hypertensjon og hjertesvikt med redusert systolisk funksjon. Ved hjertesvikt eller behandlingsresistent hypertensjon skal en velge en aldosteronantagonist. Tilstander hvor behandling med andre diuretika ønskes kombinert med profylakse mot kalium-, magnesiumtap eller hvor behandlingen allerede har ført til kalium-, magnesiumtap. Ødem ved leversvikt og nefrotisk syndrom (foreligger da ofte sekundær hyperaldosteronisme). Brukes oftest i kombinasjon med tiazid eller slyngediuretikum. Ved primær hyperaldosteronisme (Conns syndrom) brukes aldosteronantagonist alene, likeledes er det aktuelt ved uttalt sekundær hyperaldosteronisme ved leversvikt.

Dosering og administrasjon

Hypertensjon og ødemer: Gi laveste dose som er forenlig med tilstrekkelige kliniske effekter og normale elektrolytter. Økt risiko for bivirkninger og elektrolyttforstyrrelser ved økt dose.

Hjertesvikt: Reduksjon i dødelighet og nye innleggelser for hjertesvikt er vist ved doser på 25-50 mg for spironolakton og eplerenon (startdose 25 mg eller lavere). Dosering er avhengig av kalium og kreatininnivåer.

Bivirkninger

Alvorlig hyperkalemi ev. med bradykardi og AV‑blokk ved nedsatt nyrefunksjon eller ved kombinasjon med kaliumtilskudd, ACE‑hemmer eller angiotensin II-reseptorantagonist. Metabolsk acidose kan forekomme, men sjelden i kombinasjon med tiazider.

Forsiktighetsregler

Kontroll av nyrefunksjon og elektrolytter. Ved kombinasjon av kalium-, magnesiumsparende diuretika med ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonist kreves tett oppfølging med nøye kontroll av serum-kalium. Risiko for raskt utviklende alvorlig hyperkalemi og nyresvikt.

Kontraindikasjoner

Kalium-, magnesiumsparende diuretika må ikke gis til pasienter med alvorlig svekket nyrefunksjon eller hyperkalemi. Addisons sykdom. Skal ikke gis til barn.

Kontroll og oppfølging

Nyrefunksjon, serum-kalium, og andre elektrolytter (natrium, magnesium, klorid) før og under behandling. Leverfunksjon. Seponér ved hyperkalemi.

Informasjon til pasient

Ta kontakt med lege hvis det opptrer uvanlige symptomer (tørste, kvalme, leddsmerter osv.) eller hvis vekten øker uforholdsmessig.