T2.2.1.5 Levercancer

Revidert: 21.03.2022

Sist endret: 20.05.2022

Publisert: 07.06.2022

Behandling

Ved primær levercancer skal pasienten vurderes for leverreseksjon eller levertransplantasjon. Flere randomiserte studier har undersøkt adjuvant behandling, men ingen har dokumentert nytte av dette etter radikal operasjon eller levertransplantasjon. 

Ved inoperabel sykdom kan systemisk tumorrettet behandling vurderes. Både effekt og toleranse for slik behandling vil imidlertid avhenge av at pasienten har bevart leverfunksjon, god allmenntilstand og funksjonsklasse. Behandling med sorafenib har i flere år vært førstelinjes behandling for disse pasientene, basert på resultatene fra SHARP-studien som ble publisert i 2008. Lenvatinib er en annen multikinasehemmer som også er godkjent som førstelinjesbehandling ved HCC i Norge. Lenvatinib viste «non-inferiority» og en annen bivirkningsprofil sammenlignet med sorafenib i REFLECT-studien. I tillegg er regorafenib godkjent til bruk som 2. linjes behandling etter progresjon på sorafenib. Immunterapi i form av PD-L1 hemmeren atezolizumab i kombinasjon med bevacizumab er godkjent til bruk i første linje til behandling av inoperabel HCC basert på IMbrave 150-studien som viste bedret overlevelse og livskvalitet sammenlignet med sorafenib. 

Erfaring med multikinasehemmere og immunterapi kombinert med angiogenesehemmer er begrenset hos pasienter med nedsatt leverfunksjon eller økt blødningstendens (øsofagusvaricer) og anbefales derfor til pasienter med god leverfunksjon og ECOG funksjonsklasse 0-1. Doksorubicin har vært brukt ved svikt eller intoleranse for sorafenib, men det ingen dokumentert effekt på overlevelse. Behandlingen kan derfor ikke anbefales på generelt grunnlag.

Nasjonal faglig retningslinje:

Retningslinjer fra Norsk Gastrointestinal Cancergruppe 2021 (www.ngicg.no)

Helsedirektoratet: Primær leverkreft.