Egenskaper

Bleomycin virker cytotoksisk ved å indusere kjedebrudd i DNA. Stoffet viser vevsspesifisitet ved at den enzymatiske nedbryting varierer fra vev til vev. Høye konsentrasjoner av bleomycin gjenfinnes i plateepitel (eks. hud, bronkier) som derfor påvirkes ekstra kraftig pga. manglende evne til å nedbryte bleomycin enzymatisk. I beinmarg og lymfatisk vev finnes høy enzymatisk aktivitet, og konsentrasjonen/effekten blir lav. Bleomycin anvendes hovedsakelig i kombinasjonsbehandling.

Farmakokinetikk

Metaboliseres av hydrolase som finnes i ulike vev, i størst grad i tarmvegg og i leveren. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, 60–70 % umetabolisert. Halveringstiden er ca. 3 timer.

Indikasjoner

Testistumorer. Brukes i enkelte tilfeller ved plateepitelkarsinomer (hode halsregionen, øsofagus, ytre genitalia). Maligne lymfomer. Germinalcellesvulster hos barn.

Dosering og administrasjon

Bleomycin kan gis intravenøst, intraarterielt, intramuskulært eller subkutant. En vanlig brukt dosering er 10 000–30 000 E fordelt på 1–2 ukentlige doser. Se spesiallitteratur. Bør ikke anvendes som førstehåndsmiddel, men som tillegg til annen behandling.

Overdosering

Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Plagsomme, men ufarlige feberreaksjoner få timer etter injeksjonen er ganske vanlig (kan forebygges med paracetamol). Hypersensitivitetsreaksjoner forekommer. Kvalme. Bleomycin atskiller seg fra de fleste andre cytostatika ved liten eller ingen beinmargstoksisitet.

Mukokutane reaksjoner med erytem og hyperpigmentering, stomatitt og andre slimhinnelesjoner er hyppige (sees hos ca. 50 %). De er doseavhengige og reversible.

Den alvorligste og dosebegrensende bivirkningen er interstitiell pneumonitt, med ev. infiltratdannelse og senere alvorlig lungefibrose. Risikoen øker med (kumulative) økende doser og er større hos eldre pasienter og ved nedsatt nyrefunksjon. Symptomene er hoste, dyspné, ev. pleuritisk smerte. Tilstanden kan progrediere etter seponering og være fatal. Se T2.1.2 Bivirkninger av cytostatika T2 Lunger.

Graviditet, amming

Kontraindisert. Se G7.1 og G8.1.

Forsiktighetsregler

Hypersensitivitetsreaksjoner kan forhindres ved samtidig administrasjon av glukokortikoider. Pga. faren for lungekomplikasjoner har det vært vanlig å fraråde totaldoser over 300 000 E (eller 200 000 E/m²). Dosereduksjon må vurderes hos eldre og pasienter med redusert nyrefunksjon. Forhøyet oksygenkonsentrasjon i innåndingsluft medfører økt risiko for fibrose i lungene (anestesiologer advares om dette når kumulative doser har vært > 100 000 E).

Kontraindikasjoner

Redusert lungefunksjon.

Kontroll og oppfølging

Nyrefunksjon før behandling. Lungerøntgen skal kontrolleres under behandling og i 1–2 måneder etterpå.

Informasjon til pasient

Bivirkninger, særlig lungesymptomer som hoste, dyspné etc. Ved ev. senere operasjon/anestesi skal det opplyses om tidligere bleomycinbehandling. Prevensjon.