Egenskaper

Hemmer topoisomerase II og skader DNA. Kraftig cytotoksisk. Svært vevsirriterende.

Farmakokinetikk

Biotilgjengeligheten er 25–30 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren til aktiv metabolitt, idarubicinol. Utskilles både via nyrer og lever. Terminal halveringstid for aktive substanser totalt er 15–40 timer.

Indikasjoner

Akutt leukemi, særlig myelogen type.

Dosering og administrasjon

Administreres enten peroralt eller som intravenøs infusjon i minibag. Dosering er oftest 8–12 mg/m² daglig i 3–5 dager.

Overdosering

Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Alvorlig vevsnekrose om stoffet kommer ekstravasalt. Anafylaktiske reaksjoner forekommer. Kvalme, brekninger, anoreksi, stomatitt og diaré er vanlig. Kraftig beinmargstoksisitet. Akutt og kronisk kardiotoksisitet. Alvorlig, progressiv myokardskade kan vise seg klinisk lenge etter at behandlingen er avsluttet. Tilstanden er kumulativt doseavhengig. Grensen for kumulativ dose vanligvis 100 mg/m² kroppsoverflate. Andre bivirkninger: Alopeci. Rød urin skyldes fargen i legemiddel/metabolitt.

Graviditet, amming

Kontraindisert. Se G7 og G8.

Forsiktighetsregler

Unngå ekstravasal infusjon!  Se T2.1.5.2 T2 Forholdsregler ved ekstravasal infusjon av et vevsnekrotiserende cytostatikum. 

Observer grense for total dose. Forsiktighet og dosereduksjon ved redusert lever- og eller nyrefunksjon. 

Kontroll og oppfølging

Vurder kardial status før, under og etter behandling med idarubicin. Hjertesykdom i anamnesen? Strålebehandling mot mediastinum? (Se også doksorubicin L2 Kontroll og oppfølging.)

Informasjon til pasient

Prevensjon under behandling. Rødfarging av urin er ufarlig (ikke hematuri).