Generelt

All jevn bruk av opioider gir en toleranseutvikling. Denne toleranseutviklingen kan være betydelig og pasienten kan komme opp i svært høye doser for å oppnå smertefrihet eller rusvirkning eller for å unngå abstinenser. Det er viktig å være klar over at like snart som toleranseutviklingen inntrer vil toleranse forsvinne. Om man har vært av opioider en stund vil man ikke kunne venne tilbake til bruk av «vante» doser uten at dette innebærer en betydelig overdosefare. Om pasienten har brukt forskrevne eller illegale opioider i høy dose over tid, vil det oppstå sterke abstinensreaksjoner med væsketap, uro og langvarig søvnløshet hvis man stopper bruken. Enten der er snakk om illegale eller legale opioider bør høye doser trappes ned gradvis for å unngå abstinenssymptomer. Den anbefalte behandlingen er da minkende doser med et langtidsvirkende opioid som f.eks. metadon. Man kan også bruke buprenorfin om det har gått tilstrekkelig tid siden siste opioidbruk. Om buprenorfin settes inn før det har gått lang nok tid vil man kunne oppleve sterke abstinensreaksjoner på buprenorfin. Fordelen med buprenorfin er at det er tryggere om behandlingen skal sette i gang utenfor institusjon. Man skal vente til pasienten er tydelig abstinent og deretter begynne med 2 mg buprenorfin sublingvalt hver andre time i økende dosering inntil 8 mg. Pasienten kan vanligvis stabiliseres på dette og behandlingen nedtrappes over en uke.

Legemiddelomtaler og preparater

L9 Alimemazin

L5 Antipsykotika

L8 Klonidin

L5 Levomepromazin

…

L5 Mianserin

L5 Mirtazapin

L5 Trimipramin

L5 Trisykliske antidepressiva

L6 Valproat