L5.3.7.1 Mianserin
Publisert: 22.12.2015
Sist endret: 04.04.2017
Generelt
Vedrørende egenskaper, bivirkninger, forsiktighetsregler samt kontroll og oppfølging, se L5 Reseptorantagonister
Farmakokinetikk
Biotilgjengeligheten er 20–30 % ved peroral tilførsel. Er gjenstand for førstepassasjemetabolisme i leveren ved CYP2D6. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene og via gallen i feces i like stor mengder. Halveringstiden, se Tabell 3 L5 Tabell 3 Antidepressiva.
Indikasjoner
Mianserin egner seg best ved depresjoner preget av angst, rastløshet og søvnvansker. Brukes i dag sjelden som monoterapi ved depresjoner, men heller for å forsterke virkningen av TCA, SSRI, SNRI eller moklobemid der disse alene ikke har hatt tilfredsstillende effekt, eller pasienten fortsatt er plaget av insomni eller angst.
Dosering og administrasjon
Voksne: Som monoterapi gis initialt 30 mg om kvelden, gradvis økende til 60–90 mg eller unntaksvis mer. Som tillegg til andre antidepressiva: 30–60 mg om kvelden. Pediatrisk populasjon: Anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år pga. mangel på data vedrørende effekt og sikkerhet.
Overdosering
Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling.
Graviditet, amming
Graviditet: Begrenset klinisk erfaring. Amming: Overgang til morsmelk er liten. Se også G8 G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk).
Kontroll og oppfølging
Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen