Generelt

Angst er en følelse karakterisert av vaktsomhet og forventning om fare eller ulykke, ofte ledsaget av psykisk aktivering (eksempelvis frykt for å dø, bli gal, miste kontroll) og kroppslige symptomer (fysisk aktivering). Den psykiske og fysiske aktivering ved angst er tilsvarende den vi ser ved frykt. Frykt er en normal og nødvendig reaksjon på en situasjon hvor umiddelbar fare for fysisk eller psykisk skade foreligger. Det varsler om indre skade eller sykdom eller ytre farer, og har livsbevarende egenskaper. Det å kunne reagere med frykt i truende situasjoner øker overlevelsesevnen. Sykelig angst opptrer når det ikke er noen reell psykisk eller fysisk fare, eller når reaksjonen ikke står i forhold til den aktuelle trussel.

Man kan snakke om normal, adaptiv angst i kontrast til sykelig angst. Angst er ofte hensiktsmessig ved vekst, endring og i møte med nye ting. Angst er normalt hos barn som trues med separasjon fra foreldre eller tap av kjærlighet, ved ungdommens første prøvelser og ved voksnes møte med sykdom, tap og død. Angst er altså et uspesifikt symptom på linje med smerte. Det er oftest en naturlig og nødvendig reaksjon, men kan gjennom feilinnlæring og økt sårbarhet bli ikke-adaptiv.

De fysiske manifestasjonene av angst kan i stor grad skyldes aktivering av det sympatiske nervesystem. Individuelle angstreaksjoner varierer mye. Noen individer får kardiovaskulære symptomer som hjertebank og svetting, andre får mage- og tarmsymptomer som kvalme, oppkast, tomhetsfølelse, luftsmerter eller diaré. Noen får økt vannlatingstrang, og andre får press i brystet og kortpustethet. Hos andre er det muskelspenninger som dominerer, og disse klager over muskelstramminger eller kramper, hodepine og nakkesmerter. Om en situasjon oppfattes som angstskapende avhenger av dens egenart og personens mestringsevne.

Sykelig angst vil ofte være ledd i en angstlidelse eller delsymptom ved somatisk sykdom, affektiv lidelse, andre psykiske lidelser og/eller rusmisbruk. Angst opptrer særlig ofte sammen med depresjon.

Kilder

Skapinakis et al 2016, Pharmacological and psychotherapeutic interventions for management of obsessive-compulsive disorder in adults: a systematic review and network meta-analysis, Lancet Psychiatry 2016; 3: 730–39, http://dx.doi.org/10.1016/ S2215-0366(16)30069-4 

Leichsenring,og Leweke 2017; Social Anxiety Disorder, N Engl J Med 2017; 376:2255-2264 DOI: 10.1056/NEJMcp1614701 

Hoskins et al 2015, Pharmacotherapy for post-traumatic stress disorder: systematic review and meta-analysis, The British Journal of Psychiatry (2015) 206, 93–100. doi: 10.1192/bjp.bp.114.148551 

Slee et al 2019, Pharmacological treatments for generalised anxiety disorder: a systematic review and network meta-analysis, Lancet 2019 Feb 23;393(10173):768-777. doi: 10.1016/S0140-6736(18)31793-8. 

Gale et al 2016, Generalised anxiety disorder in children and adolescents, BMJ Clin Evid. 2016; 2016: 1002 

Khachatryan et al 2016, Prazosin for treating sleep disturbances in adults with posttraumatic stress disorder: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials, Gen Hosp Psychiatry Mar-Apr 2016;39:46-52. 

George et al 2016; Meta-analysis of the efficacy and safety of prazosin versus placebo for the treatment of nightmares and sleep disturbances in adults with posttraumatic stress disorder, J Trauma Dissociation, Jul-Sep 2016;17(4):494-510. doi: 10.1080/15299732.2016.1141150