L1.4.6.16 Bulevirtid
Publisert: 20.12.2022
Egenskaper
Hepatitt D (delta)-virus er et inkomplett RNA-virus som trenger hepatitt B surface antigen (HBsAg) proteiner for å være smitteførende. Bulevirtid binder seg til og derved deaktiverer natrium/taurokolat co-transporterende polypeptid (NCTP) på blodsiden av hepatocytt-membranen. NCTP-blokade av bulevirtid forhindrer opptak av både hepatitt D (HDV) og hepatitt B viruspartikler i hepatocytter, mens NCTPs hovedfunksjon er opptak av gallesyrer.
Farmakokinetikk
Høygradig bundet til plasmaproteiner. Bulevirtid er et peptid som omdannes ved nedbryting til mindre peptider og aminosyrer. Ingen CYP-mediert metabolisme eller renal utskillelse av bulevirtid. Halveringstid 4–7 timer.
Indikasjoner
Kronisk HDV-infeksjon hos voksne med kompensert leversykdom, basert på påvisning av sirkulerende HDV RNA (plasma eller serum).
Dosering og administrasjon
2 mg subkutant ca. hver 24. time, enten som monoterapi for HDV-infeksjon eller samtidig med parallell behandling av HBV-infeksjon med nukleosid- eller nukleotidanalog. Behandlingsvarighet vurderes av lege med behandlingserfaring med virushepatitt.
Bivirkninger
Kvalme, hodepine, fatigue, kløe og artralgi er vanlig forekommende. Økning av eosinofile granulocytter og gallesyrer i blod.
Graviditet, amming
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.
Amming: Opplysninger mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk.
Forsiktighetsregler
Seponering av bulevirtid kan gi reaktivert hepatitt. Oppfølging kreves med henblikk på slik reaktivering med å følge transaminaser og virusnivå.
Informasjon til pasient
Orientering om mulige vanlige bivirkninger. Instruksjoner og oppfølging fra spesialist må følges, spesiell advarsel mot selv-seponering av pasient på bulevirtid.
Metodevurdering
Bulevirtid (Hepcludex) Behandling av kronisk hepatitt D