L1.8 Vaksiner

Publisert: 22.03.2023

Generelt

Hensikten med vaksinasjon er å beskytte mot sykdom ved å stimulere et spesifikt humoralt og/eller cellulært immunforsvar mot en sykdomsfremkallende mikroorganisme, dens strukturelle komponenter eller toksiner. Dette gjøres ved å gi antigen, eller oppskrift på antigen, som ikke forårsaker alvorlig sykdom eller skade hos mottakeren. Derved vil mottakeren være beskyttet mot mikroorganismen eller dens toksiner ved fremtidig eksponering. Beskyttelseseffekten reduseres med tiden, men det blir vanligvis igjen en restimmunitet slik at individet ved ny eksponering får en rask immunrespons.

Vaksinasjon beskytter den vaksinerte, og ved å gjennomvaksinere en befolkningsgruppe vil smittefaren for uvaksinerte bli redusert, da spredning av smittestoffet blir mindre når det er færre mottakelige personer.

Alle som vaksinerer har meldeplikt til nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK). Det er meldeplikt for all vaksinasjon som omfattes av barnevaksinasjonsprogrammet. Det er også meldeplikt for reisevaksiner, vaksiner mot sesonginfluensa, yrkesvaksinasjon og andre vaksiner, så fremt den som vaksineres samtykker til registrering. Den som vaksineres skal informeres om at vaksinasjonen meldes til SYSVAK.
Lenke til registreringsskjema.
For SYSVAK-koder se: Folkehelseinstituttet

Vaksiner er temperatursensitive legemidler og skal som hovedregel oppbevares ved 2–8 oC. Mange vaksiner kan ødelegges dersom de utsettes for temperaturer under 0 oC, og selv få dager ved romtemperatur kan ødelegge preparatene.

Vaksinetyper/administrasjonsmåte

Det er flere hovedtyper av vaksiner:

  • Toksoid er et avgiftet toksin hvor de antigene egenskapene er bevart

  • Drepte mikroorganismer eller antigener fra disse

  • Levende, svekkede mikroorganismer

  • Proteinvaksiner fremstilt ved rekombinant nukleinsyreteknikk. Genet for det antigenet som stimulerer immunsystemet til produksjon av beskyttende antistoffer, bygges inn i en egnet celletype som dyrkes for produksjon av ønsket antigen. Teknikken reduserer innholdet av uønskede komponenter, inkludert allergener

  • Nukleotidvaksiner består av enten DNA eller RNA som koder for de antigenene som ønskes uttrykt, og hvor det er de humane cellene hos verten som omsetter nukleinsyresekvensene til virusprotein.

Noen vaksiner er tilsatt adjuvans som f.eks. aluminiumsalter eller virosomer. Dette er hjelpestoffer som gjør vaksinene mer immunogene.

Administrasjonsmåter

Toksoider, de fleste drepte og levende vaksiner gis parenteralt. Enkelte skal gis peroralt (f.eks. peroral koleravaksine (drept) og peroral tyfoidvaksine (levende).

Vaksinasjonsprogram

Tabell 4 L1 Tabell 4 Helsemyndighetenes anbefalte vaksinasjonsprogram for barn viser helsemyndighetenes anbefalte vaksinasjonsprogram for barn. Vaksiner som inngår i dette programmet, kan rekvireres gratis fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. I spesielle situasjoner, f.eks. ved reise til land med større smittepress enn i Norge, kan det bli nødvendig å fravike skjemaet. Ved reiser til land utenfor Vest‑Europa, Nord‑Amerika og Australia er forsering av vaksinasjonsprogrammet aktuelt for alle barn som ikke er ferdige med programmet for grunnvaksinasjon. Barn som har falt ut av det rutinemessige vaksinasjonsprogrammet, bør vaksineres snarest mulig.

I tillegg til vaksinene i Tabell 4 brukes spesielle vaksiner uavhengig av alder. Andre vaksiner gis til utsatte pasient‑ eller personellgrupper og ved reise.

Bivirkninger, komplikasjoner

De fleste er lette og forbigående som smerte og hevelse på injeksjonsstedet, moderat feber, utslett o.l.

Ved parenteral vaksinasjon må man, uavhengig av vaksinetype, være forberedt på alvorlige allergiske reaksjoner og andre komplikasjoner (se T9 Anafylaktiske reaksjoner). Slike reaksjoner er sjeldne og kan skyldes den aktive komponenten i vaksinen, adjuvans eller at vaksinen inneholder rester av næringsmedier brukt under fremstillingen, forurensninger, konserveringsmidler eller antimikrobielle midler. Anafylaksiberedskap er nødvendig.

Helsepersonell som i sin yrkespraksis får mistanke om alvorlig bivirkning etter vaksinasjon har plikt til å melde dette så snart det blir kjent.
Elektronisk meldeskjema: www.melde.no
Melding om bivirkning etter vaksinasjon til FHI, Statens legemiddelverk og RELIS kan også gjøres ved å fylle ut skjema med vedlegg som epikrise, journalnotat og annet som sendes per post i lukket konvolutt merket BIVAK til:
Folkehelseinstituttet (BIVAK), Pb 222 Skøyen, 0213 Oslo
Opplysningene blir registrert i nasjonalt bivirkningsregister med referansenummer og i Folkehelsas bivirkningsregister over vaksiner (BIVAK). Persondata blir avidentifisert før meldingen overføres internasjonale bivirkningsdatabaser. Etter noen uker får melderen et vurderingssvar tilbake.
De internasjonale kriteriene for klassifisering av årsakssammenheng: sikker, sannsynlig, mulig, usannsynlig, ikke klassifisert, ikke klassifiserbar, ingen sammenheng og ukjent er utarbeidet av WHO og hentet fra Lancet 2000;356:1255-1259 Ved å melde alvorlige og uventede bivirkninger bidrar en til tryggere legemiddelbruk. Det er bedre å melde en gang for mye enn for lite og om det blir flere meldinger på samme pasient, skal ikke det by på problemer. Vanlige, ikke alvorlige, forbigående bivirkninger som er kjent er det ikke nødvendig å melde.

https://fhi.no/nyheter/2021/nar-skal-lege-oppsokes/
FHI: Bivirkninger etter vaksinasjon (vaksinasjonsveilederen)
SLV: Hvordan helsepersonell kan melde bivirkninger

Graviditet, amming

Graviditet: Gravide bør ikke få levende, svekkede virusvaksiner f.eks. rubellavaksine og gulfebervaksine. Det er imidlertid ikke påvist fosterskade pga. vaksinasjon av gravide. Utilsiktet vaksinering av gravide innebærer derfor ikke at abort tilrås. Den ikke-levende influensavaksinen kan gis til gravide. Toksoider eller inaktiverte vaksiner medfører ikke økt risiko for gravide og fosteret. Erfaringsgrunnlaget for enkelte vaksiner er imidlertid lite, og i enkelttilfeller må smitterisiko være avgjørende for om man skal vaksinere eller ikke. Vaksiner mot poliomyelitt (den inaktiverte) og stivkrampe er godt dokumenterte, og disse anses ufarlige i svangerskapet. Amming: Amming er ikke kontraindikasjon for å gi inaktiverte vaksiner.

Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner

  1. WHO understreker at barn ikke bør frarådes vaksinering med mindre bivirkningene må antas å bli så alvorlige for barnet at de må tillegges større vekt enn de fordelene vaksinasjon gir både for barnet og samfunnet.

  2. Vaksinasjon bør utsettes ved akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C og nedsatt allmenntilstand.

  3. Pasienter med alvorlige systemsykdommer og sterkt immunsupprimerte bør som hovedregel ikke få vaksiner med levende mikrober pga. fare for komplikasjoner. Hiv-positive bør ikke få BCG-vaksine eller peroral tyfoidvaksine, og man bør være tilbakeholden med å gi gulfebervaksine. Ved ev. reise til gulfeberområde kan de få med seg et fritakelsesskriv i det internasjonale vaksinasjonssertifikatet.

  4. Alvorlig allergisk reaksjon ved tidligere bruk av en vaksine er kontraindikasjon for bruk av samme vaksine. Produksjonsmåten for en vaksine kan endres slik at den ikke lenger inneholder spesielle allergener. Da vil den oftest kunne gis også til personer som tidligere har reagert på vaksinen.

  5. Vaksiner som er fremstilt ved dyrking på hønseegg (f.eks. noen influensavaksiner og gulfebervaksine), bør ikke gis til pasienter med kjente og alvorlige straksallergiske reaksjoner overfor egg.

  6. Noen vaksiner er inaktivert med formaldehyd. I noen tilfeller er det nødvendig å bruke kvikksølvforbindelser som f.eks. tiomersal eller timerfonat som konserveringsmiddel eller som del i produksjonsprosessen for inaktiverte vaksiner. Mengden i en vaksinedose tilsvarer maksimalt 25 μg kvikksølv, som er langt under WHOs maksimalgrenser for næringsmidler (tolerabelt ukentlig inntak av metylkvikksølv på 3,3 μg per kg kroppsvekt).

  7. Alle vaksiner skal settes som spesifisert i SPC og i pakningsvedlegg. Ingen vaksiner skal settes intravasalt. Ved å aspirere sikrer man at vaksinen ikke settes i en blodåre.

Aktuelle nettressurser

Kilder

Vaksiner L1 Vaksiner

Underkapitler