L1.4.2 Proteasehemmere (Hiv)

Publisert: 16.11.2016

Egenskaper og antiviralt spektrum

Blokkerer hiv-protease og derved oppbyggingen av modne viruspartikler. Midlene har vanligvis høyere selektivitet for hiv‑1- enn for hiv‑2-protease. Gis i kombinasjon, oftest med revers transkriptasehemmere og gir derved bedre og raskere kontroll av viremi og reduksjon av tendens til resistensutvikling. Det forekommer ofte betydelig grad av kryssresistens mellom de forskjellige proteasehemmere. Resistensassosierte mutasjoner kan påvises gjennom genotypisk kartlegging. Proteasehemmere gir ofte flere bivirkninger enn nukleosidanalogene. Kombinasjonsbehandling med enkelte nukleosidanaloger og proteasehemmere kan gi endringer i fettfordeling med redistribusjon av fett (lipodystrofi), hyperlipidemi og andre metabolske forandringer. Langtidseffekten av disse endringer er usikker.

Indikasjoner

Hiv-infeksjon, i kombinasjon med antivirale nukleosidanaloger.

Forsiktighetsregler

Proteasehemmere er potente hemmere av cytokrom P450-enzymer, og en kan få uttalte interaksjoner med en rekke legemidler.

Kontroll og oppfølging

Behandling bør startes og følges opp av spesialist i infeksjonsmedisin med erfaring i behandling av pasienter med hiv-infeksjon.

Informasjon

Pasienten må informeres om risiko for alvorlige bivirkninger ved samtidig bruk av andre legemidler pga. interaksjoner. Muligheten for interaksjon og ev. nødvendigheten av dosejustering må undersøkes før man starter med et nytt legemiddel.

Underkapitler