Egenskaper

1. Nukleosid/nukleotidanaloger. Gruppen av revers transkriptasehemmere hindrer dannelsen av DNA fra viralt RNA ved å virke som kjedeterminatorer. Ved hiv-infeksjon brukes ofte to sammen og med ytterligere tillegg av en proteasehemmer, en ikke-nukleosidanalog eller en integrasehemmer. Behandlingen må individualiseres og baseres på resistensdata.

2. Ikke-nukleosidanaloger, hiv revers transkriptasehemmere. Hemmer enzymet med annen mekanisme enn kjedeterminering. Brukes oftest sammen med nukleosidanaloger. Midlene har lav genetisk barriere mot resistens, og høygradig resistens utvikles lett dersom medisinene tas uregelmessig. Ikke-nukleosidanalogene har lang intracellulær halveringstid. Ved seponering av antiviral kombinasjonsbehandling som inneholder ikke-nukleosidanaloger bør disse seponeres en tid (ca. en uke) før de andre legemidlene, for å redusere risikoen for resistensutvikling. Det er stor grad av kryssresistens innen gruppen.

Bivirkninger

1. Nukleosid/nukleotidanaloger. Langtidsbruk kan være toksisk, spesielt i mitokondrier og gi alvorlig laktacidose med multiorgansvikt eller metabolske endringer bl.a. i fettmetabolismen. Med dagens midler sees slike alvorlige bivirkninger i praksis ikke. Tenofovir-bruk påvirker hos noen nyrefunksjon og fosfatmetabolisme med et potensial for reduksjon i beintetthet. Se ellers under virkestoffomtalene.

2. Ikke-nukleosidanaloger. Utslett forekommer, særlig i de første uker etter behandlingsoppstart, men er ofte forbigående. Økning av transaminaser, i sjeldne tilfeller alvorlig hepatitt, særlig for nevirapin.

Kontroll og oppfølging

Behandling bør startes og følges av spesialist i infeksjonsmedisin med erfaring i behandling av pasienter med hiv-infeksjon.