Se også

L1 Antivirale midler

Egenskaper

1. Nukleosid/nukleotidanaloger. Gruppen av revers transkriptasehemmere hindrer dannelsen av DNA fra viralt RNA ved å virke som kjedeterminatorer. Ved hiv-infeksjon eventuelt alene eller i duo-kombinasjon, sammen med ytterligere tillegg av integrasehemmer, proteasehemmer eller en ikke-nukleosidanalog. Behandlingen må individualiseres og baseres på resistensdata.

2. Ikke-nukleosidanaloger, hiv revers transkriptasehemmere. Hemmer enzymet med annen mekanisme enn kjedeterminering. Brukes oftest sammen med nukleosidanaloger. Midlene har lav genetisk barriere mot resistens, og høygradig resistens utvikles lett dersom medisinene tas uregelmessig. Ikke-nukleosidanalogene har lang intracellulær halveringstid. Ved seponering av antiviral kombinasjonsbehandling som inneholder ikke-nukleosidanaloger bør disse seponeres en tid (ca. en uke) før de andre legemidlene, for å redusere risikoen for resistensutvikling. Det er stor grad av kryssresistens innen gruppen.

Bivirkninger

1. Nukleosid/nukleotidanaloger. For tidligere registrerte midler forekom mitokondrie-toksisitet med alvorlig laktacidose og multiorgansvikt eller metabolske endringer bl.a. i fettmetabolismen og fettvev. Med dagens midler sees slike alvorlige bivirkninger i praksis ikke. Tenofovir-bruk påvirker hos noen nyrefunksjon og fosfatmetabolisme med et potensial for reduksjon i beintetthet. Se ellers under virkestoffomtalene.

2. Ikke-nukleosidanaloger. Utslett forekommer, særlig i de første uker etter behandlingsoppstart, men er ofte forbigående. Økning av transaminaser, i sjeldne tilfeller alvorlig hepatitt, særlig for nevirapin.

Kontroll og oppfølging

Behandling bør startes og følges av spesialist i infeksjonsmedisin med erfaring i behandling av pasienter med hiv-infeksjon.