Generelt

Først og fremst aktuelt hvis pasienten ikke kan nå sykehus innenfor et tidsrom på 15–30 minutter.

1. Generelle tiltak. 
   Tilstanden krever kontakt med nødnummer 113 for bistand og rask tilgang til nødvendige ressurser.
   Intravenøs kanyle innlegges.
   Hvis det ikke foreligger tegn til lungestuvning, kan væskeinfusjon forsøkes (natriumklorid 9 mg/ml eller Ringer-acetat 100–300 ml raskt intravenøst, etterfulgt av infusjon med noe langsommere dråpetakt, styrt ut fra blodtrykk og det kliniske bildet).
   Pasienten bør følges til sykehus av kyndig ledsager.

2. Oksygen Disse pasientene har oftest metning < 90 %.
   Gis kontinuerlig med ansiktsmaske eller nesekateter. Overtrykksventilasjon (maske eller tube etter intubasjon) ved utilstrekkelig ventilasjon.

3. Legemidler (anbefalt rekkefølge)

   1. Glyseroltrinitrat: 0,25–0,5 mg sublingvalt (eller 0,4 mg som munnaerosol) initialt ved brystsmerter eller dyspné.
      Kan gjentas. (OBS! Risiko for ytterligere blodtrykksfall).

   2. Morfin: 2,5–10 mg i.v. ved smerter og angst. Ev. samtidig kvalmebehandling.

   3. Metoklopramid: 10–20 mg i.v. ved kvalme.

   4. Diazepam: 5–10 mg i.v. (del dosen) eller rektalt ved angst og uro. (NB! øker risikoen for hypoventilasjon ved kombinasjon med opioider).

   5. Atropin: 0,5–1 mg i.v. kan være aktuelt ved hypotensjon og samtidig hjertefrekvens under 70/minutt hvis ikke mistanke om atrieflimmer.

4. Elektrokonvertering: Ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi eller rask behandlingsresistent atrieflimmer (se T8 Elektrokonvertering).

5. Midlertidig pacemaker hvis kardiogent sjokk og bradykardi under 40/minutt tross atropin: Transtorakal pacing.

Legemiddelomtaler og preparater

L22 Atropin

L5 Benzodiazepiner

Diazepam

L23 Elektrolyttløsninger

Glyseryltrinitrat

Metoklopramid

Morfin

L8 Organiske nitrater

L20 Sterke opioidagonister