T22.2.2.8 Premedikasjon

Revidert: 12.12.2024

Generelt

Angstdempende premedikasjon gis ikke lenger rutinemessig, men vurderes på grunnlag av prosedyre, pasientens angstnivå, alder og konstitusjon. God preoperativ informasjon kan fungere like angstdempende og beroligende som legemidler. Særlig aktsomhet må utvises ved premedisinering til spedbarn, eldre, gravide og pasienter med nevromuskulære sykdommer. Premedikasjon gis sjelden til barn < 6 måneder. Det kan være aktuelt å gi ikke-opioide smertestillende tabletter/mikstur som premedikasjon for å sikre at effekten av disse er til stede ved inngrepet og rett etterpå. Morfin–skopolamin bør ikke brukes til pasienter > 70 år pga. stor fare for forvirring (sentralt antikolinergt syndrom) hos eldre. Morfinkomponenten kan dessuten gi kvalme.

Lokalanestesi

Det er vanlig å applisere lokalanestetisk krem (lidokain-prilokain) eller plaster (lidokain-prilokain eller lidokain-tetrakain) på aktuelle stikksteder til barn, slik som på håndryggene. Plaster med lidokain-tetrakain kan brukes til barn > 3 år og virker etter 30 minutter. Lidokain-prilokain (plaster eller krem med okklusjonstape) trenger en times virketid. Kan gis til nyfødte og spedbarn, men frarådes til premature.

  • Barn 0-2 måneder (gestasjonsalder > 37 uker): Inntil 1 g/cm2/time

  • Barn < 12 måneder: Totaldose 2 g (knapt 1/2 tube)

  • Barn 1–12 år: 1/2 tube per applikasjonssted. Totaldosen bør ikke overstige 2 tuber

Benzodiazepiner

Har angstdempende, beroligende og hukommelsessvekkende, men ingen analgetisk effekt. Meget variabel effekt hos ulike individer ved samme dosering. Dosene bør reduseres til eldre og pasienter med svekket allmenntilstand. Benzodiazepiner kan gi paradoksal uro (barn og eldre er mest utsatt) og øker risikoen for postoperativt delir hos eldre.

  1. Midazolam er velegnet som peroral og rektal premedikasjon til barn. Til voksne brukes peroral eller intramuskulær administrasjon

  2. Diazepam rektalt er velegnet som premedikasjon til barn, peroralt til voksne

  3. Oksazepam peroralt til voksne om morgenen har sent innsettende effekt, men gir vanligvis søvn i noen timer

Antikolinergika (atropin, skopolamin, glykopyrron)

Antikolinergika reduserer slimsekresjon og bradykarditendens under anestesi. Premedikasjon med antikolinergika brukes på indikasjon.

Morfin–skopolamin intramuskulært

Har uttalt beroligende og analgetisk effekt, ledsaget av søvnighet og munntørrhet. Kombinasjonen foretrekkes ofte som premedikasjon til engstelige pasienter og før større inngrep som medfører smerter i innledningsfasen. 

Ikke‑opioidanalgetika

Pre‑ eller peroperativ administrasjon av paracetamol og NSAID (f.eks. diklofenak, ibuprofen, koksiber) har smertelindrende effekt i den postoperative fasen. Gabapentin og pregabalin kan være nyttig, spesielt hos pasienter som har kroniske smerter med innslag av nevropatiske komponenter. 

Opioidanalgetika

Administrasjon av perorale opidoidanalgetika med depotvirkning (oksykodon) før operasjon gir postoperativ smertelindring, men kan gi kvalme og uønsket sedasjon og bør derfor brukes på indikasjon. Doseringen er vanligvis 5–20 mg peroralt, avhengig av forventet smerte etter inngrepet samt pasientens allmenntilstand og alder.

Intranasal sufentanil (konsentrasjon 50 ug/ml) er velegnet til skånsom og effektiv sedasjon/smertelindring til barn i forbindelse med smertefulle prosedyrer eller operasjoner. Sufentanil appliseres via forstøver i nesebor og doseres inntil 1,5 ug/kg. Pulsoksymeter, oksygen, ventilasjonsbag og nalokson skal være tilgjengelig. Morfin er ikke like hyppig i bruk som premedikasjon, men er fortsatt et relevant alternativ. Morfin kan gis som premedikasjon til voksne pasienter, særlig før større inngrep som medfører smerter i innledningsfasen. Dosering for voksne er vanligvis 5-20 mg peroralt, avhengig av forventet smerte etter inngrepet. Morfin kan kombineres med skopolamin for å gi både beroligende og analgetisk effekt. Dette bør imidlertid gis med forsiktighet til pasienter over 70 år på grunn av risiko for forvirring. 

Deksmedetomidin

Deksmedetomidin virker angstdempende preoperativt og kan gis intranasalt, bukkalt eller intramuskulært. En intranasal dose på 1 ug/kg (0,5 – 2 ug/kg) gir effekt etter ca. 25 minutter og varer i median 85 minutter. 

Deksametason

Bruk av glukokortikoider perioperativt har ved flere typer kirurgi har vist seg å redusere akutte smerter og opioidforbruk innen 24 timer etter operasjonen. De virker også antiinflammatorisk og har en kvalmestillende effekt. Doseringen av deksametason som profylakse mot postoperativ kvalme og oppkast (PONV) er 4-10 mg iv. gitt ved innledning av anestesi, ev. peroralt 1-2 timer før.

Effekten ser ut til å være doseavhengig når det gjelder analgesi, med bedre effekt ved doser over 0,1 mg/kg, men uten betydelig tilleggseffekt ved doser over 0,2 mg/kg. Oftest gis doser på 8–16 mg mtp. analgetisk effekt. Deksametason i doser fra 0,15 mg/kg til 0,5 mg/kg er effektivt for å redusere PONV og postoperativ smerte hos barn etter ulike typer kirurgi.

Legemiddelomtaler og preparater

L22 Antikolinergika

L22 Atropin

L5.1.1 Benzodiazepiner

L5.1.1.2 Diazepam

L17 Diklofenak

L17 Etorikoksib

L17 Ibuprofen

L17 Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)

L22 Lidokain

L22 Lidokain–prilokain

L22 Lokalanestetika for lokal- og regionalanestesi

L22 Midazolam

L20.1.2.3 Sterke opioidagonister

Morfin-skopolamin

Oksykodon

Paracetamol

L17 Parekoksib

L22 Prilokain

L22 Skopolamin

Kilder

Østgaard G, Ulvik A. Anestesi til barn. Tidsskr Nor Legeforen 2010 (7); 130: 752-5 

Mahmoud M og Mason KP. Dexmedetomidine: review, update, and future considerations of paediatric perioperative and periprocedural applications and limitations. BJA 2015: 171-182.