Preoperativ evaluering

Preoperativ evaluering spiller en sentral rolle i forberedelsen til et perioperativt forløp, herunder nødvendig anestesi.

Anamnesen er vesentlig, og skal inkludere informasjon om tidligere sykdom, aktuell kognitiv, hjerte, lunge, lever- og nyrefunksjon, allergier, blødningstendens, høyde og vekt, forløpet av tidligere anestesier, bruk av stimulantia samt legemiddelanamnese. Vurdering av funksjonsnivået (herunder den fysiske kapasitet) er hos pasienter med komorbiditet avgjørende for risikovurdering forut for anestesi og kirurgi (se senere dette kapittel).

Klinisk undersøkelse

Alle pasienter trenger en luftveisvurdering. Formålet med denne undersøkelse er å avdekke, om pasienten har en normal- eller potensielt vanskelig luftvei. Så fremt luftveien vurderes vanskelig, tas særlige forholdsregler om luftveishåndtering.

Før mindre inngrep og kortvarige anestesi til friske, yngre og fysisk aktive pasienter er det vanligvis ikke nødvendig med ytterlig klinisk undersøkelse. Det forholder seg annerledes ved større inngrep eller når pasienter med sykdom, for eksempel hjertesvikt, koronarsykdom, eller KOLS skal ha anestesi. Her søker man ved fokusert klinisk undersøkelse å avdekke tegn til ikke adekvat behandling av kjent sykdom, eller å identifisere ikke tidligere kjent komorbiditet. Reises det mistanke om dette, medfører det typisk et behov for parakliniske undersøkelser samt vurdering i samarbeid med andre spesialiteter, med henblikk på å optimalisere pasienten før anestesi, og forminske den perioperative risikoen.  F. eks kan det være aktuelt å henvise en pasient med hjertesvikt til ekkokardiografi og kardiologisk vurdering, eller en pasient med KOLS til spirometri, gassdiffusjonstest, fysisk stress test (trappetest) og lungemedisinsk vurdering. En egentlig risikovurdering ved inngrepet og anestesien bør gjøres og holdes opp i mot gevinsten ved operasjonen. I enkelte tilfeller, hvor den perioperative risikoen vurderes svært høy, kan man vurdere å tilby mindre invasive alternativer, eller eventuelt en konservativ strategi i samråd med pasienten. Den europeiske anestesiforeningen (ESA) har utgitt oppdaterte retningslinjer for preoperativ evaluering (De Hert, Stefan et al. 2018). 

Påkrevet utstyr

Faren for utilsiktede reaksjoner nødvendiggjør et adekvat resusciteringsberedskap ved anvendelse av anestesi-midler. Selvekspanderende ventilasjonsbag med maske, svelgtuber, oksygen, sug, intubasjonsutstyr, over-våkingsutstyr og defibrillator må alltid være tilgjengelig. Det samme gjelder akuttlegemidler til bruk ved respira-sjonsdepresjon (nalokson, flumazenil), kramper (diazepam, midazolam), hypotensjon (efedrin, fenylefrin), bradykardi (atropin), toksiske eller allergiske reaksjoner (adrenalin, hydrokortison, antihistamin, H₂-antagonist, beta-2-agonist) og intravenøse væsker.

Pasienten skal monitoreres kontinuerlig under- og etter generell anestesi. Dette innebærer som minimum kontinuerlig pulsoxymetri og EKG, noninvasivt blodtrykk samt kapnografi hos intuberte pasienter. Mer avanserte monitoreringsmetoder kan tas i bruk ved større kirurgi. Intravenøs tilgang sikres før bruk av store doser lokalanestesimidler og ved generell anestesi, men kan i visse tilfeller, etter konkret vurdering fra anestesiologen, unnlates ved anestesiinnledning på maske, eller ved bruk av ketamin intramuskulært.  

Legemiddelomtaler og preparater

L8 Adrenalin

L22 Atropin

…

L8 Efedrin

L23 Elektrolyttløsninger

G12 Flumazenil

…

…

L9 Histamin H1‑antagonister

…

…

G12 Nalokson

L22 Nevromuskulære blokkere

L22 Suksameton

Teofyllin

L22 Tiopental

Kilder

Norsk standard for anestesi

Breivik H. et al. Acta Anaesth Scand 2010;54:16-41

Miller´s anaesthesia, eight edition 2015

Smith I. et al. Eur J Anaesthesiol 2011; 28: 556-69

De Hert S et al. Pre-operative evaluation of adults undergoing elective noncardiac surgery: Updated guideline from the European Society of Anaesthesiology. Eur J Anaesthesiol. 2018 Jun; 35(6): 407-465.