T22.2.2.1 Graviditet, amming
Revidert: 24.02.2020
Generelt
Graviditet: Elektive inngrep bør prinsipielt unngås hos gravide. Muligheten for fosterskade av legemidler foreligger, selv om slike effekter ikke er sikkert dokumentert for noen av dagens anestesimidler. Det anbefales å vente til annet eller tredje trimester med inngrep som kan utsettes. Lokal- eller regionalanestesi foretrekkes vanligvis fremfor generell anestesi. Ved øyeblikkelig hjelp-operasjoner (f.eks. akutt abdomen) skal velutprøvde anestesimidler brukes. Pga. mulig teratogen effekt anbefales det å unngå bruk av NSAID. Det gjelder spesielt i siste trimester pga fare for lukking av ductus arteriosus. Glukokortikoider bør unngås i første trimester.
Amming: Som hovedregel er det ingen grunn til å fraråde amming så snart det er praktisk gjennomførbart etter anestesi. Siden et legemiddel tilbakedistribueres fra melken til mors plasma etter hvert som hun eliminerer det, er det heller ingen grunn til at hun skal pumpe seg og kaste melken før man tillater amming. Et viktig unntak er kodein holdige preparater som hos disponerte mødre med CYP-enzym mutasjon kan gi farlig høye morfinkonsentrasjoner i morsmelk. Ved lengre tids bruk av benzodiazepiner eller opioider må imidlertid situasjonen vurderes på individuell basis.
Kilder
Madadi et al. Pharmacogenetics of neonatal opioid toxicity following maternal use of codeine during breastfeeding: a case-control study. Clin Pharmacol Ther 2009; 85:20-2
Kuczkowski KM. The safety of anaesthetics in pregnant women. Expert Opin Drug Saf 2006;5:251-265)